Agropub

Forebygging

De seinere åra har oppmerksomheten og arbeidsinnsatsen når det gjelder dyrehelse blitt dreid i retning av forebygging av sjukdom heller enn behandling. Helsetjenesten for svin har gjort et viktig arbeid på denne sektoren, også når det gjelder økologisk produksjon. Regelverket for økologisk produksjon understreker også at forbygging skal tillegges stor vekt, både ved valg av avlsdyr, driftsopplegg, fôring og besetningsstørrelser (veileder B, avsnitt 4.7).

Vanligvis er helsetilstanden meget god hos griser i økologisk drift. Risikoen for infeksjonssjukdommer synes å være lav, og det blir vanligvis gitt få anmerkninger i forbindelse med slakting. For griser som går ute, kan den daglige oppfølgingen være krevende. Det er derfor særlig viktig at røkteren følger godt med og er på vakt for å kunne oppdage sjukdommer eller avvikende atferd så tidlig som mulig.

 Sjukdommer

Enkelte sjukdommer forekommer imidlertid hyppigere hos griser som går ute enn hos de som oppdrettes innendørs. Eksempler på dette er leptospirose, som kan smitte fra rotter og mus og brucellose som kan smitte fra harer, samt rødsjuke forårsakes av en bakterie som lever i jord.

Rødsjuke kan gi problemer hos drektige purker. Vaksinasjon mot rødsjuke er derfor nødvendig, særlig av nylig innkjøpte dyr. Utegriser kan etter lang tid bygge opp en grad av naturlig immunitet. Smågrisene får immunitet av purka, og den beskyttelsen ser ut til å vare til smågrisene er tre til syv uker gamle. Rødsjuke kan i neste omgang være årsak til en økt frekvens kroniske leddskader hos utegris. Tarmbrann kan opptre hos smågris og må forebygges gjennom vaksinasjon.

Diaré og anemi forekommer vanligvis sjeldnere hos smågriser som vokser opp ute enn hos de som vokser opp inne. Dette skyldes både at de blir utsatt for et visst smittepress som bidrar til å utvikle naturlig immunitet, og at de tar opp jern fra jord. I den forbindelse bør en ta hensyn til at når smågris går på tela jord, får de ikke i seg nok naturlig jern, slik at de må få tilskudd.  

Griser må ha tilgang til skygge og gjørmebad om sommeren. Varme perioder kan forårsake lavere fruktbarhet hos både purker og råner, som en følge av forringet befruktning og høyere embryo- og fosterdødelighet. Svært varmt vær kan forårsake problemer med dårlig melkeproduksjon, i mange tilfelle som følge av at purkene eter mindre enn ellers.  Når purkene lever i et krevende miljø, er de mer utsatt enn ellers for MMA-syndromet, som skyldes en kombinasjon av jurbetennelse, børbetennelse og mjølkemangel.

Innvollssnytere

Spolorm er det store snylteproblemet hos unge griser. Smitte av innvollssnyltere spres mellom smågriskullene. Smågriser trenger normalt ikke behandling mot snyltere hvis de er velfødte og har det reint, tørt og godt med strø. Griser som ikke får kur mot snyltere, kan til en viss grad bygge opp resistens. Spolormeggene spres med møkk og er meget motstandsdyktige og vanskelige å sanere. De klekkes også i andre dyreslag hvor de forårsaker skader på lever og lunge, men de blir ikke kjønnsmodne der. Skifter hvor gris har beitet, bør pløyes slik at eggene blir nedmoldet, før noen andre dyr beiter. Ukompostert gjødsel fra gris bør ikke lagres slik at egg fra spolorm kan forurense drikkevann eller beite til andre dyr. Gjødsel som er grundig omdanna ved kompostering, kan spres på eng og beite. Spolormsmitte kan bli spredt hvis ukompostert gjødsel spres før høsting av grønnmasse for direktefôring eller silo, likedan hvis enga brukes som beite til andre dyreslag samme år som det har gått gris der. Det finnes også andre typer rundorm hos gris, men de er vanligvis mindre skadelige og lettere å bli kvitt.

Trikiner

Risikoen for trikiner kan øke når grisene går ute, blant annet gjennom smitte fra rev, rotter og mus. Trikiner er en meget skadelig rundorm som også kan angripe mennesker. Derfor gjennomføres trikinkontroll av all gris som slaktes i Norge, sjøl om forekomsten er meget lav.

Skabb er sjelden et problem hos utegående gris som har adgang til gjørmebad. Skabb smitter ved direktekontakt mellom dyrene. Behandling må derfor foretas snarest mulig.

Halebiting

Halebiting forekommer i en del konvensjonelle svinebesetninger. Dette synes å opptre sjeldnere i økologisk drevne besetninger, trolig først og fremst fordi det økologiske driftsopplegget gir dyra mulighet for beskjeftigelse med roting i jord og strø.

Les mer:

>> Parasitter i økolgisk svin - innovative løsninger til nye udfodringer

>> Svin, økologi og fødevaresikkerhet