Økologiforskriftens krav til fôring av mjølkekyr
Appetittfôring med allsidig og godt grovfôr bør være selve grunnlaget i fôringa.

Nedenfor er noen av reglene som gjelder fôring i veileder B per 01.07.11 gjengitt:
- Fôret skal være 100 % økologisk. Det vil si at fôrvarer som ikke finnes økologisk (for eksempel mask, drank og potetrasp) ikke kan brukes. Heller ikke lutet eller amoniakkbehandlet halm er tillatt brukt. Det er utarbeidet egne regler for bruk av karensfôr (fôr fra areal som er under omlegging fra konvensjonell til økologisk dyrking).
- Minst 50 % av fôret skal komme fra egen gård eller være produsert i samarbeid med andre gårder som driver økologisk.
- Grovfôret ( f. eks. ferskt gras, høy, surfôr, rotvekster, frukt- og grønnsakrester eller løv) skal utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen. I de tre første månedene av laktasjonen kan det tillates at prosentandelen reduseres til 50 % for hvert dyr per dag.
- Fôringen skal baseres på størst mulig bruk av beiter, i den grad beiter er tilgjengelige til forskjellige tider av året.
Prinsipper i økologisk fôring
Det er to svært viktige mål som er felles for fôringa både i konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon:
1. Friske og fruktbare kyr
2. God mjølkekvalitet
For å oppnå dette, må en ha et fôringsopplegg som dekker dyrets næringsbehov, samtidig som en holder seg innenfor ramma som økologireglene setter.
Appetittfôring med allsidig og godt grovfôr bør være selve grunnlaget i fôringa. Dersom en ikke har nok grovfôr til å appetittfôre alle mjølkekyrne, og ikke ønsker å redusere dyretallet, skal de som mjølker mest ha appetittfôring. De som mjølker mindre (< 15–18 kg mjølk/dyr og dag) kan få begrensede mengder grovfôr supplert med noe kraftfôr.
I økologisk mjølkeproduksjon ønsker en å få til en flat mjølkekurve ved å redusere de høyeste dagsytelsene. På denne måten er det enklere å dekke kuas energibehov i topplaktasjonen.
Overgangen fra et konvensjonelt fôringsopplegg til et økologisk opplegg krever tid og påpasselighet for å unngå sjukdom og problemer med mjølkekvaliteten. Utfordringa er størst dersom en legger om fra et svært intensivt til et ekstensivt fôringsopplegg.


