Emne
Nyhetsbrev
Legg meg til
Bioforsk Økologisk
6630 Tingvoll
Telefon: 452 30 200
e-post: agropub@bioforsk.no Redaktør: Mona Ringnes

Mellom verdier og vekst

- økologikongress i Danmark

I november 2004 ble den danske nasjonale økologikongress «Mellom verdier og vekst»  avholdt i Odense. Mer enn 550 deltakere opplevde interessante møtedager med foredrag, diskusjoner og utstilling. Viktige tema var holdninger og prinsipper, husdyrvelferd, energiforbruk, storkjøkkenmat, økologi og helse. Marked og etterspørsel, eksport og EUs landbrukspolitikk ble også diskutert.

Av Grete Lene Serikstad

På økologikongressen var hele kjeden fra jord til bord representert, både blant deltakerne og temamessig. Mer enn 100 produsenter og 100 konsulenter deltok, foruten studenter, lærere, journalister, forskere og andre. Fra Norge deltok om lag 15 personer. På kongressen var det et utstillingsområde som omfattet presentasjon av organisasjoner, forskningsprosjekter og produkter, både driftsmidler og økologiske matvarer.

I en egen sesjon ble spørsmål stilt om hva holdningene og prinsippene bak økologisk landbruk betyr for økologiske produsenter og forbrukere i dag. Hugo Fjelsted Alrøe beskrev hvordan Forskingscenter for Økologisk Jordbrug har formulert tre etiske prinsipper som grunnlag for diskusjonen om hvilken vei økologisk landbruk går: kretsløpsprinsippet, forsiktighetsprinsippet og nærhetsprinsippet. Disse prinsippene kan kanskje bidra til et alternativ til den nåværende utvikling mot stadig mer komplekse regler og økt kontroll.

Jesper Rasmussen, Den Kgl Veterinær- og Landbohøjskole, hevdet på bakgrunn av eget og andres arbeid at de økologiske grunnholdningene har endret seg lite over flere generasjoner. Dagens studenter ved den danske landbrukshøyskolen, med interesse for økologisk landbruk, har forbausende like holdninger som det økobøndene hadde i USA på 70-tallet. Undersøkelsen på høyskolen viste også at noen studenter var svært negative til økologisk landbruk. Kvinnelige studenter var klart mer positive til driftsformen enn mannlige, og det var klar overvekt av jenter på kursene med økologisk landbruk.

Husdyrsunnhet og -velferd ble diskutert i to sesjoner med flere foredrag. En dansk veterinær, Torben Bennedsgaard, redegjorde for helsesituasjonen for mjølkekyrne på 20 økologiske bruk i Wisconsin. I USA er ikke antibiotika tillatt i økologisk husdyrhold. Disse brukerne har de samme utfordringene som produsenter i Danmark, men de velger andre løsninger, godt hjulpet av veterinærer med engasjement og spesialkunnskap. Det blir brukt mer tid på det enkelte syke dyr, sjøl om besetningene bestod av 65-70 kyr i snitt. Hyppig utmelking ved jurbetennelse, kombinert med ulike alternative behandlinger, oftest homøopati, men også fôrtilskudd som tangmel og aloe vera og andre preparater for å styrke immunforsvaret, blant annet solhatt og hvitløk. Produsentene var dessuten opptatt av å sikre en levende jord med god mineralbalanse, og dermed et mineralrikt fôr. Helsetilstanden hos mjølkekyrne var god, og antibiotikafri sykdomsbehandling gikk ikke utover husdyrvelferden.

Danmarks Jordbrugsforskning utarbeider for tida en vitensyntese om energiforbruk i økologisk landbruk. Ved sammenlikning mellom økologisk og konvensjonell drift innen ulike produksjoner finner en som regel lavere forbruk av energi i økologisk drift, men forskjellene er små. Det fins muligheter for å spare energi i ulike ledd i produksjonen, se www.energisparekatalog.dk. Livssyklusanalyser (LCA) er utviklet i andre sammenhenger for å finne ressursforbruk og miljøbelastning av enkeltprodukt. Et datagrunnlag for foredlingsbedrifter av jordbruksprodukter er utarbeidet, slik at bedriftene kan lage slike analyser for sine produkter. Dette kan også brukes i økologisk landbruk, og bruk av LCA vil kunne gi forslag til reduksjon av energiforbruket.

Niels Bentsen, lege og styremedlem i Foreningen for Miljø og Folkesundhed, snakket om hvordan økologi kan integreres i legegjerningen. Han oppfordret leger til å fokusere mer på sunnhet framfor forebygging i form av livstilskampanjer og isteden arbeide for et samfunn som tar mer hensyn til mennesker og miljø enn økonomi. Økologisk landbruk og økologiske matvarer vil være en viktig del av et slikt samfunn. Mer fysisk aktivitet på skolen og i hverdagen ellers vil kunne forebygge og behandle mange livsstilssykdommer.

I sesjonen med storkjøkken ble det påpekt at potensialet for omlegging av kantiner og institusjonskjøkkener fortsatt er stort. Restauranter kan få «Den grønne nøgle» , et miljødiplom som utdeles når visse miljøkriterier er oppfylt, blant annet bruk av økologiske varer. På 8 skoler i Roskilde skal det «Det gode måltid» innføres i kantinene, med sunn og økologisk mat til en rimelig penge. Den største utfordringen i prosjektet er den mentale omleggingen hos kantineledelsen.

I programmet inngikk også premiering av matvarer med spesiell høy kvalitet. Tre kokker, opptatt av økologiske produkter, fikk smake en rekke bearbeidede matvarer: meieriprodukter, øl og brus, bakevarer, kjøttvarer og søtsaker. Tre av disse fikk utmerkelse for førsteklasses kvalitet: Myntebrus og øl av merket Naturfrisk fra Ørbæk Bryggeri og en godt krydret spekepølse.

Hva skjer i Danmark?

Økologisk landbruk betegnes i Danmark bare med «økologi» - enkelt og greit. Interesseorganisasjonen for økologisk landbruk har skiftet navn til Økologisk landsforening, og omfatter nå både produsenter og forbrukere. Forbrukersatsingen i foreningen omfatter blant annet utgivelse av et nytt forbrukermagasin SPIR, som omhandler mat og miljø.

For 2003 har myndighetene bevilget 25 mill. kr til økt avsetning av økologiske varer, derav 10 mill kr. til satsing på storkjøkken og 10 mill kr til forbrukerinformasjon. Direktøren i foreningen, Paul Holmbeck, mente at verdiene som ligger bak økologisk landbruk er grunnlaget for fortsatt vekst. Framgang krever både troverdighet, folkelig støtte og personlig innsats.

Den økologiske jordbruksskolen, som har holdt til i Nord-Jylland i 20 år, flytter nå til Kalø, 3 mil fra Århus. Reduksjon i tilskudd til små skoler, kombinert med ønske om å være nærmere viktige fagmiljø, har ført til at den økologiske jordbruksskolen nå slår seg sammen med Kalø Landboskole. Her blir det også en ny, internasjonal landbruksutdanning, «Organic Farmer». Denne utdannelsen har praktisk erfaring som et av opptakskravene og omfatter 23 mnd., inkludert et års praksis på en dansk, økologisk gård.

I Danmark har økologiske matvarer 5 % markedsandel, og landet er med dette ledende i OECD-landene. Salget av øko-varer er nå stabilt, men noen kaller det stagnasjon og er bekymret for utviklinga. Mange mener at flere forbrukere ønsker slike varer, men at tilbudet og informasjonen i de store butikkene ikke er god nok. Bedriften «Årstiderne», som blant annet satser på abonnementssalg av øko-varer, har på få år fått 30 000 abonnenter.

Danmark eksporterte øko-varer for 337 mill kr. i 2001, særlig til Sverige, England, Tyskland og USA. I løpet av 2003 vil EU vedta en aksjonsplan for økologisk landbruk. Det er ventet at den vil få stor betydning for utviklingen videre.

Foreningen Landdistrikternes Fællesrådpresenterte seg på konferansen. De har som mål at minst 250 000 personer skal flytte fra byene og ut til de danske landdistriktene innen 2020. I lys av distriktspolitikken i Norge er det kanskje noe å lære her?