Tomat i veksthus
gjødsling med jorddekke
Det er mulig å få svært gode tomatavlinger ved gjødsling med organisk materiale i veksthus. Resultatet avhenger imidlertid av hva slags materiale som benyttes. I denne artikkelen beskrives et forsøk utført på Sveriges landbruksuniversitet i Uppsala (Gärdal og Lunderårdh 1998).
Av Liv Birkeland
Beskrivelse av forsøket
Tolv tomatplanter ble plassert i et næringsfattig medium i lukka bed av størrelsen 2,3 m2 med dybde 17 cm. For å isolere effekten av jorddekkene mest mulig, ble det brukt et svært næringsfattig voksemedium bestående av kompostert husdyrgjødsel, halm, jord, torv og gips. Nylig slått materiale av kløver og gras blei lagt på toppen som jorddekke.Forsøket bestod av fire behandlinger:
A: Ingen tilførsel av plantemateriale
B. Jorddekke med kløver
C. Jorddekke med gras
D. Jorddekke med kløver og gras (1/1)
Forsøket ble gjentatt i tre sesonger der samme medium ble brukt i alle år til samme jorddekkebehandling. Tilførselen av plantemateriale skjedde 4-5 ganger i tidsrommet april til juli.
Nitrogen, fosfor og kalium (NPK)
Tilførselen av fosfor og kalium var lik i behandling B-D, mens nitrogenmengda ble dobbelt så stor i kløverdekke sammenlikna med grasdekke. Behandling D (kløver + gras) befant seg i en mellomstilling nitrogenmessig.
Innholdet av oppløst næring i drensvannet var høgest i starten av sesongen og avtok etter hvert. Helt mot slutten økte næringsinnholdet i drensvannet, antakelig på grunn av redusert opptak i plantene. Ledetallsmålinger av drensvann ga en god indikasjon på plantenes næringstilgang i forsøket.
Vanligvis vil 5-15 % av organisk bundet næring mineraliseres i løpet av en vekstsesong. Veksthusbetingelser gir trolig en større andel på grunn av bedre forhold for mineralisering (temperatur og luftfuktighet).
Resultater
Forsøket viste signifikante forskjeller i vekst og avling.
Vekst og avling
De ulike behandlingene resulterte i varierende lengde på plantene: Tilførsel av kløver (B) gav de høyeste plantene, deretter fulgte kløver + gras (D), gras (C), mens manglende dekke (A) gav de korteste plantene. Disse forskjellene var markante allerede i starten av vekstsesongen.
Samme forskjeller som blei observert i plantelengde gjorde seg også gjeldende i tomatavling. Opptil 23 kg m-2 blei oppnådd i tidsrommet juni til oktober på planter gjødsla med kløvermateriale. Dette ligger nært opp til det som kan forventes i tradisjonell tomatdyrking. Tatt i betraktning at tomatplantene hadde oppal i svært næringsfattig jord, er resultatet særlig bra.
Gjødsling med kløver gav også best avlingsresultat med hensyn til andel tomater i kl. 1 og høgest snittvekt.
Akkumulerte effekter over tre år
Avlingene ble noe redusert i løpet av de tre høsteårene, samtidig som andelen av små og skada frukt økte. Dette tyder på at det bygges opp en ubalanse eller jordtrøtthet i systemet. Mekanismene bak dette er ikke klarlagt.
Resultatene sett under ett er såpass interessante at videre arbeid med temaet er ønskelig. Konklusjonen fra dette forsøket er at økologisk veksthusproduksjon av tomater er fullt mulig, også med lokalt tilgjengelige næringskilder.


