Agropub

Fra 5. til 7. september 2003 ble den første workshopen i nettverket gjennomført. Sytti delegater fra 22 land deltok på workshopen, som ble holdt på Instituto Agronomico pr. L´Oltremare i den vakre historiske byen Firenze i Toscana, Italia.

Temaet for første SAFO workshop var "Samfunnsøkonomiske aspekter ved dyrehelse og mattrygghet i økologisk landbruk". Programmet omfattet fire hovedsesjoner; to arbeidsgruppesesjoner, en plakatsesjon og en tur til lokale økologiske husdyrprodusenter samt et kooperativt slakteri. Det var 18 muntlige presentasjoner i hovedsesjonen, deriblant sju presentasjoner som beskrev forskjellige aspekter innen økologisk husdyrproduksjon i Italia. Presentasjonene kan grovt grupperes i fire kategorier:

a) Økonomi og dyrehelse på virksomhets- og gardsnivå
b) Næringskjedenivå: nasjonaløkonomi, markeder og distriktsutvikling
c) Forbrukerholdninger, -oppfatninger og -motiveringer
d) Utfordringen i å utvikle regelverk for økologisk husdyrproduksjon

Det var offisiell velkomst med historisk sus og atmosfære i Pallazzo Vecchio, ved siden av Uffizi Gallery. Her ble det gitt presentasjoner som ga oversikt over utviklingen innen økologisk husdyrhold i Toscana (M. Bonanzinga).

Hovedsesjoner

a) Økonomi og dyrehelse på virksomhets- og gardsnivå
Alistair Stott fra den Skotske landsbrukshøgskolen presenterte det potensialet som vitenskapen innen dyrehelsesøkonomi kan ha, ved å finne fram til en optimal balanse mellom dyrehelse og økonomi innenfor rammene av det økologiske regelverket. Han demonstrerte hvordan dynamisk programmering (DP) kunne brukes som struktur for økonomisk analyse av flertrinnsproblemer, slik som for eksempel utskifting av kyr i en melkekubesetning. Han beskrev en DP-modell som estimerte i hvilken grad subklinisk mastitt kunne reduseres ved en utvelgelsespolitikk som tok høyde for hver kus framtidige melkeytelse og somatiske celletall, sammenliknet med kostnadene ved utskifting til kvige. Slike modeller kan ha en viktig rolle i økologisk landbruk. Dr Stott illustrerte også hvordan dyrehelsesøkonomi kunne brukes for å angi risiko for sykdom. Han beskrev hvordan en kombinasjon av lineær programmering (LP) og simuleringsmodellering ble brukt for å undersøke hvor stor rolle biosecurity spiller i kampen mot bovine viral diarrhoea (BVD) på skotske kjøtt-/sauegarder. Resultatet viste at opp til 10 % av variasjonen i inntekta (dvs. risiko) kunne tilskrives BVD. Flokker som i utgangspunktet var fri for BVD oppnådde best resultater ved bruk av biosecurity, med blant annet bedre flokkegenskaper og tilfredsstillende inntekt med færre dyr. Færre dyr antyder et mindre trykk på ressursene. Følgelig oppnås et mer framtidsretta system, basert på å integrere dyrehelse i helhetlig gardsforvaltning.

Claus Deblitz fra FAL i Tyskland presenterte resultater fra to prosjekter (økologisk melk- og kjøttfeproduksjon) fra International Farm Comparison Network (IFCN). Analysen satte fokus på produksjonssystemer, kostnader og lønnsomhet på bestemte forsøksgarder. Det ble utført sammenlikninger både på tvers av landegrenser og innad i de enkelte land mellom økologisk og konvensjonell drift. Melkeproduksjonsstudiene antydet at kostnaden pr. enhet innen økologisk produksjon (kostnader per kg melk produsert) var høyere enn i konvensjonell. Kjøttfeproduksjonsstudiene (både fra konvensjonelle og økologiske garder) viste at det var få enheter som var lønnsomme uten annen inntekt (dvs. subsidier)

Det ble også presentert to "case-study" rapporter om økonomi på gardsnivå i økologisk husdyrproduksjon fra nordlige Italia. Alberto Menghi fra Reggio Emilia sammenliknet lønnsomheten ved økologisk melkeproduksjon med egen videreforedling og salg av Parmigiano-Reggiano ost, med de som solgte ren melk. Verdien av melken som ble brukt til osteproduksjon tilsvarte 0,62 euro per liter, mens salg av ren melk bare gav 0,42 euro per liter. Rapporten til Caterina Contini et al (studier fra en melkeproduksjonsgard, som deltakere på workshopen senere besøkte) viste hvilke positive effekter investeringer i husdyrrom og forbedring av beite har på dyrevelferd, målt ved ANI35L metoden.

b) Næringskjedenivå: nasjonaløkonomi, markeder og distriktsutvikling
Ulrich Hamm fra Universitetet i Kassel gjorde rede for markedssituasjonen for økologiske husdyrprodukter i Europa. Han viste at markedet for svin, fjørfe og egg "henger" etter produktene fra de grasetende dyreslagene (melk, kjøtt og lam). Han mente at det var tre hovedgrunner til dette:

1. det er lettere å legge om (fra konvensjonell til økologisk) eng enn åker, og i mange land er omleggingstilskudda for eng like høye som for åker
2. det er høge innsatskostnader for svin og fjørfe (spesielt fôrings- og bygningskostnader)
3. mange forbrukere som etterspør økologiske produkter er vegetarianere eller spiser generelt lite kjøtt

Den framtidige utviklingen av markedet for husdyrprodukter vil avhenge av det relative omleggingstilskuddet for eng sammenliknet med åker, supermarkedenes vilje til å selge økologiske husdyrprodukter, spesielt kjøtt, og forbedringer i forsyningskjeden mellom produsenter og grossister. Det er også et påtrengende behov for utvikling av et markedsinformasjonssystem i EU, med prisdata og forsyningsinformasjon for en rekke ulike husdyrprodukter.

Paul Rye Kledal fra Danish Research Institute of Food Economics beskrev økologisk landbruk som en sosial motbevegelse innenfor konteksten av det "tredje matregime". Dette er den historiske perioden som startet tidlig på 80-tallet hvor samfunnet ble stadig mer bevisst på miljømessige skader og menneskelig helserisiko i matproduksjonen, samt økt press på økonomiske, sosiale og kulturelle forhold i jordbruks- og utkantstrøk. Han foreslo at den fremtidige utviklingen innen økologisk landbruk må i stor grad forholde seg til den pågående kampen mellom et mer "demokratisk" globalt matregime (med retten til å beskytte regionale forskjeller), og et mer "fritt marked" globalt matregime hvor markedet er uregulert og matproduksjonen hovedsakelig styres av multinasjonale selskaper.

Mer spesifikke rapporter ble også presentert, med beskrivelse av økologiske husdyrproduksjonsinitiativer og deres virkning på bygdeutvikling i forskjellige deler av Europa (Toscana og det nordlige (Sarti og Bazzani) og sentrale Apennines (Ansaloni og Cammertoni), Frankrike (Sans et al), og Hellas (Arsenos et al)).

c) Forbrukerholdninger, -oppfatninger og -motivasjon
Jürn Sanders fra FIBL i Sveits viste til et studium om hvordan sosiodemografiske faktorer påvirker forbruksmønsteret og motiver for kjøp av økologiske meieriprodukter i Sveits. Produksjonen av økologisk melk i Sveits representerer en markedsandel på 4,5 %. Husholdninger med høy inntekt kjøper økologiske produkter oftere og har høyere utgifter enn husholdninger med middels inntekt. Husholdningene med høy inntekt kjøper økologisk mat grunnet miljørelaterte aspekter, matkvalitet, smak og dyrevelferd. Husholdninger med barn (dvs. store husholdninger) kjøper økologiske produkter oftere enn de uten barn. Men, noen av de uten barn, kan ha store utgifter på økologisk mat. De mest populære økologiske produktene er melk, egg, frokostblandinger, frukt og grønnsaker og yoghurt. Kjøtt er det minst populære. Konklusjonen til Sanders er at markedsstrategier bør være produkt- og målgruppespesifikke, med hensyn til disse sosiodemografiske aspektene og forbruksmønstrene.

Vairo et al la fram et liknende studium fra Italia på forbrukeroppfatninger, holdninger og motiveringer overfor økologiske husdyrprodukter. Studiet fant at økologiske forbrukere var relativt velstående, godt informert, interessert i helse og hadde etiske verdier (for eksempel om dyrevelferd). De handlet heller i spesialbutikker enn på supermarkeder og var motiverte av helse heller enn av miljørelaterte forhold, i kontrast til de Sveitsiske resultatene som beskrevet over.

Cath Milne ved SAC i Skottland har undersøkt forholdet mellom forbrukeroppfatninger og realitetene om økologisk landbruk, illustrert ved problematikk rundt ytre parasittkontroll hos sau. Forbrukeroppfatningen er at ingen pesticider blir brukt i økologisk landbruk. Utvortes parasitter hos sau (skabb på sau, flueangrep (Blowfly (Lucilia cuprina)), flått) er vanskelig å kontrollere bare ved å modifisere driftssystemet, og veterinærmedisinen som blir brukt for å kontrollere disse parasittene (syntetiske pyrethroids, tillatt etter EU-forskrifter) kan muligens skade miljøet. Per i dag er det ingen god løsning på dette problemet.

d) Utfordringen i å utvikle regelverk for økologisk husdyrproduksjon
Gerold Rahmann fra Institute of Organic Farming (OEL-FAL) i Tyskland stilte følgende spørsmål "Hvorfor holder mennesker dyr?" og foreslo at vi burde ha et klart svar på dette spørsmålet før vi bestemmer hvordan vi skal holde dyrene (dvs. "Hva skal Regelverket for husdyrproduksjon inneholde?"). Han foreslo at en slik diskusjon burde stå sentralt i utviklingen av regelverk for økologisk landbruk. Dette er et spørsmål som ikke bare gjelder for motiveringen av bønder, men involverer også i høy grad hvilket syn forbrukere og offentligheten har. Han foreslo at regler for økologisk husdyrhold burde ta hensyn til flerfunksjonaliteten i husdyrsystemer, og at anthropocentric eller "myke" funksjoner (for eksempel helhetlig landskapsforvaltning, genetisk mangfold, matkvalitet) bør være viktigere i økologisk enn i konvensjonelt landbruk.

Disse spørsmålene var også tema i rapporten til Willie Lockeretz fra USA og Vonne Lund fra Sverige. De stilte spørsmål om hvem som burde utarbeide regelverk for økologisk produksjon, gitt den økende rollen som matvarekjeder og detaljister har, og den økte oppmerksomheten som forbrukernes forventninger til økologiske matvarer har fått. De konkluderte med at da reglene uunngåelig er et kompromiss mellom idealer og realiteter, er bøndene de beste til å utarbeide regelverket.

Malla Hovi fra VEERU, Reading University i UK, har undersøkt holdningene til forskjellige grupper av aktører involvert i å gi råd om dyrehelse og -velferd til økologiske bønder i UK. I et studium på mastittkontroll i økologisk melkeproduksjon fulgte bøndene i stor grad enten rådene fra deres sertifiseringsorgan, fra andre bønder eller fra homøopater, heller enn fra deres veterinær. Veterinærene hadde stort sett en negativ holdning til økologisk produksjon. I et annet studium hvor holdningene til kontrollører, rådgiverer og veterinærer til økologiske husdyrregler ble undersøkt, fant hun igjen veterinærenes negative holdning. Et tredje studium undersøkte holdningene til kontrollører av dyrevelferdsreglement. Hun fant at kontrollørene ikke trodde at inspeksjonene fungerte som et verktøy til forbedret dyrevelferd. Faktisk følte kontrollørene at de var ukvalifiserte og usikre på hvordan de skulle rapportere situasjoner som gikk på kompromiss med dyrevelferden. Hun foreslo å utvikle en protokoll for å lette rapportering av tilfeller av dårlig dyrevelferd.

Gruppesesjoner
Det var i alt sju gruppediskusjoner. Fire grupper tok for seg begrensningene som a) fjørfeprodusenter, b) svineprodusenter, c) melkeprodusenter og d) kjøttfe- og sauebønder har, og diskuterte hvordan en kan forvalte knappe ressurser for å sikre god dyrehelse og -velferd. Det andre settet av grupper diskuterte følgende tema:

• Implikasjoner for regelverket
• Kursing av forbrukere for å fremme velferd
• Anbefalinger for veterinærer og rådgivere

Konklusjonene fra disse gruppediskusjonene vil bli publisert, blant annet på SAFOs hjemmeside.

Plakatsesjoner
Alle deltakerne på workshopen ble oppfordret til å ta med plakater om den økologiske matsektoren fra deres eget land, og et utvalg av plakater ble presentert og diskutert i løpet av pauser i tillegg til en entimers plakatsesjon.

Alt skriftlig fra workshopen er tilgjengelig på http://orgprints.org/2459/

Kontaktperson i NORSØK er Britt I F Henriksen