Agropub

På spørsmål om hvorfor han ønsket å legge om til økologisk landbruk svarer han at konvensjonelt landbruk betydde store utgifter til kunstgjødsel og sprøytemidler i tillegg til at sprøytemidlene var helsefarlige. Nå har han både økt inntekta si fra grønnsaksalget og redusert utgiftene fordi han ikke trenger å kjøpe innsatsvarer mer. Han tilføyer at mange ønsker å kjøpe hans økologiske varer på det lokale markedet i Moneragala, men at han ikke har nok produkter til å dekke etterspørselen. Etterhvert som han får mer erfaring med økologisk dyrking tenker han å utvide produksjonen sin.

Marked

Sjøl om bevisstheten om matkvalitet og økologisk landbruk generelt er låg på Sri Lanka, så er det et marked i Colombo, men foreløpig er det for liten økologisk produksjon og dessuten store problemer med transport.

Den "grønne revolusjonen" - var den virkelig grønn?

Som i mange andre tropiske land ble den grønne revolusjonens teknikker innført også på Sri Lanka på 60- og 70-tallet. Målet var prisverdig: nemlig å øke matproduksjonen for en økende verdensbefolkning. Midlene var monokulturer av høgtytende kornsorter, intensiv bruk av kunstgjødsel (N, P, K) ofte kombinert med intensiv irrigasjon (vatning) og sprøytemidler for å fjerne ugras, sopp og insekter.

Etter en begynnende suksess, viste det seg at den grønne revolusjonen hadde flere uønskede bivirkninger, både på miljøet og på folks helse. Jorda har mistet fruktbarheten sin, jorderosjonen har økt og vatnet har blitt forurenset. Biodiversiteten i landbruket har også blitt redusert idet mange gamle sorter ble utryddet. Videre har sprøytemiddelrester i produktene satt helsa til både bonden og forbrukeren på spill.

Feilaktige antagelser

Til forskjell fra vårt tempererte klima med vinter og sommer som i Europa og Nord-Amerika, så har dette tropiske landet i stedet distinkte regntider og tørketider. En annen svært viktig forskjell er at tropisk jord sammenlignet med jord i temperert klima generelt har svært liten evne til å holde på kunstgjødsel og at næringsstoffene lett blir vasket ut igjen. En viktig årsak til den grønne revolusjonens fiasko på marginalt land, hvor også de fleste fattige bønder bor, er denne ineffektiviteten til kunstgjødsel i tropisk jord.

I de fleste u-land er arbeidskraft billig, men kjøp av kunstgjødsel og sprøytemidler dyrt. Dette har ført til at mange konvensjonelle bønder står i konstant gjeld og avhengighet til en pengeutlåner.

En veldig utbredt, men feilaktig antagelse i Vesten, er at omlegging til økologisk landbruk i tropisk land nødvendigvis må føre til avlingsreduksjon. Flere eksempler fra utviklingsland viser derimot at det forholder seg motsatt. Økologiske metoder fører til større avling, bedre kvalitet på produktene, redusert innkjøp av innsatsfaktorer og totalt sett bedre økonomi og matsikkerhet.

Foto: Jon Magne Holten

 Levende gård

Sjøl begynte Podisingho å bruke kunstgjødsel og sprøytemidler rundt 1975, men etter å ha lært om økologisk landbruk på et kurs hos organisasjonen Gami Seva Sevana i 2002 startet han med å lage kompost og gjødselvatn, og å dekke jorda med lauv og planterester for å hindre uttørking.

- Før jeg la om til økologisk så alt dødt ut i tørketida, nå derimot ser gården levende ut gjennom hele året. Nå vet jeg hvordan jeg skal dyrke for å få sunne grønnsaker og planter. Dessuten har jorda mi forbedret seg etter at jeg begynte med kompost og jorddekke. Før da jeg brukte sprøytemidler mot insekter kom de jo bare tilbake igjen, men det har vært effektivt å bruke ei blanding med frø fra neem-treet i vatn.

Bedre chili

- For seks måneder siden plantet jeg 120 planter med chili, sier Podisingho. Nå regner jeg med å høste 8-10 kg tolv ganger i løpet av året. Før omlegginga i fjor kunne jeg bare høste to ganger og bare i regntida. Kvaliteten er også bedre nå. Chiliene er større og de har bedre smak. Grønnsaker og frukt holder han og kona seg nå sjøl med, men ris må de kjøpe inn.

Jane Noona (33), Podisinghos nabo som også driver økologisk, samstemmer og sier at økologisk landbruk har gitt større inntekt, mindre erosjon, bedre jord og større avling.

På Podisinghos gård vokser det ei rekke tre og palmer, blant annet kokosnøtt, banan, papaya, cashew og jacktreet som gir både mat og skaper verdifull skygge mot den sterke sola. I det siste har han plantet flere høgverdi krydderplanter som nellik, kardemomme, gurkemeie, ingefær, samt kaffe og svartpepper. Disse skyggeelskende vekstene vil begynne å gi avling om 2-3 år og vil etterhvert gi ei god inntekt.

Sterk kjemisk lobby

Ennå er omfanget av økologisk landbruk på Sri Lanka begrensa, med 0,65% sertifisert økologisk land og anslagsvis 2-3% økologisk land som ikke er sertifisert.

- Virkelig matsikkerhet kan bare oppnås med økologisk landbruk. Det er det ikke mulig å oppnå med kjemikalier, uttaler Ranjith de Silva, lederen for Gami Seva Sevana som har drevet økologisk gård kombinert med kurssenter på Sri Lanka siden 1986.

- Økologisk landbruk på Sri Lanka har oppnådd et gjennombrudd nå som det er anerkjent av myndighetene og en nasjonal politikk er på plass. Men mye arbeid gjenstår og vi må holde presset på myndighetene, for det er en veldig sterk lobby for kjemisk landbruk her.