Agropub

Av Grete Lene Serikstad (2004)

Flere av pionerene innen økologisk landbruk hadde ’Sunn jord - sunne planter - sunne dyr - sunne mennesker’ som utgangspunkt. Dette vil for mange være innlysende og logisk. Det er imidlertid vanskelig å dokumentere sikkert en klar sammenheng. Utrolig mange faktorer spiller inn, og mye er vanskelig å definere.

• Sir Albert Howard: Han mente at jordfruktbarhet er vesentlig som basis for folkehelse. Han beskriver blant annet det tradisjonelle jordbruket i Kina, som har vedvart i tusenvis av år. Han beskriver også ’The nature of disease’: Ubalanse i plantenes næringsopptak gir proteinforstyrrelser, som medfører dannelse av virus fra proteinet. Det samme kan skje med protein i blodet hos mennesker og dyr. Syntesen av proteiner i naturen er intimt knyttet til nitrogensyklusen. Proteinene som dannes i de grønne bladene representerer den siste fasen i denne syklusen mellom planter og jord. Når disse proteinene dannes fra fersk kompost går denne prosessen som den skal. Straks vi benytter N i en annen form i syntetisk gjødsel, f.eks ammoniumsulfat, vil det bryte ut sykdom og syklusen brytes (Howard 1945).

Sykdom i ett av leddene i kjeden jord-planter-dyr-mennesker vil gi sykdom også i de seinere leddene. Han mente at vi ikke har klart å opprettholde et sunt landbruk, og at dette i stor grad har sørget for å oppveie for alle framskritt innen hygiene og medisin, med tanke på menneskenes helse og sunnhet.

• Lady Eve Balfour: Hun så sammenhengen mellom mat, helse og jord. Maten har betydning for helsa. Dyrkingsmetode og videreforedling er viktig for matens helsebringende effekt.

I boka ’The living soil’ refererer hun til Dr Wrench, som studerte 5 folkegrupper med høy levealder og lite sykdom, bla. Hunza-folket i Nord-India, med et allsidig kosthold bestående av helkorn, rå grønnsaker, mye frukt, helmelk og svært lite kjøtt. Jordbruket bygde på bruk av organisk gjødsel, steinmel (brevann) og resirkulering av all næring.

Inuitter på Grønland, kinesere på landsbygda, Nord-amerikanske indianere og øyfolk i Atlanterhavet hadde også god helse. Merk at dette er registrert i begynnelsen av forrige århundre, før vestlig innflytelse ble for sterk. Svært ulike forhold, men dietten var kjennetegnet av ubearbeida mat og jordbruket resirkulerte all næring (Balfour 1976).

Linus Pauling, nobelprisvinner og oppdageren av C-vitaminet, hevdet at: ’Enhver sykdom kan spores tilbake til mineralmangel’. For 30 år siden rapporterte landbruksdepartementet i USA at steder med høyest dødsrate i landet var områder med lavt næringsinnhold i jorda.

Produktkvalitet

I økologisk landbruk er det et mål at jord og planter skal være vitale og livskraftige. Dette vil i neste omgang gi vitale, sunne dyr og mennesker. Undersøkelser av produktkvalitet i ulike produksjonssystemer og helseeffekter av dette er kompliserte, og gir ikke alltid entydige svar. Norske litteraturstudier hvor økologisk landbruk og konvensjonelt landbruk sammenliknes er utført tidligere (Meltzer 1995, Østergaard 1990).

Soil Association (2001), Worthington (2001), O’Doherty Jensen (2001) har gått gjennom undersøkelser hvor produktkvaliteten i økologisk og ikke-økologisk produksjon sammenliknes. Soil Association (2001) konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter matsikkerhet, innholdsstoffer som vitaminer og sekundærstoffer og helseeffekter, vist ved fôringsforsøk på dyr, og går i favør av økologiske produkter.

Worthington (2001) har gått gjennom 41 sammenliknende undersøkelser, og konkluderer med at det synes som om det er forskjell i næringsinnhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrka vegetabiler. Økologiske produkter inneholdt signifikant mer C-vitamin, Fe, Mg og P, signifikant mindre nitrat enn konvensjonelt dyrka produkter.

Uønsked innhold i produktene

Naturlige gifter, for eksempel mykotoksiner

Naturlige gifter kan gi problemer. Mykotoksiner (soppgift) kan være et problem i korn. Det er blant annet soppen fusarium som produserer ulike mykotoksiner, noen av disse er farlige. Flere undersøkelser viser at forekomsten av mykotoksiner ikke er større i økologisk dyrka korn enn i konvensjonelt korn (Eltun 1996, Drake & Björklund 2001, O’Doherty et al. 2001, Soil Association 2001, Lücke 2003). Fungicider benyttes for å bekjempe soppangrep i korn, men slik behandling gir bedre vekstvilkår for fusarium, fordi andre sopper dør. Sterk N-gjødsling gir også mer fusarium, sjøl uten at dette gir legde, foruten bruk av stråforkorter og stråstive arter (Lemmens et al. 2004, Elen et al. 1999).

Bygg, havre og hvete dyrket økologisk og konvensjonelt i flere regioner i Norge undersøkes for forekomst av Fusarium. Prøver av konvensjonelt korn av samme kornart tresket på samme tid i nærområdet analyseres også. For 2002 hadde 4 av 6 undersøkte mykotoksiner statistisk signifikant lavere konsentrasjoner i økologisk korn. De to øvrige toksinene ble påvist i ubetydelige konsentrasjoner og forskjellen var ikke signifikant. Det var signifikant lavere fusariumbelastning i økologisk korn (Bernhoft 2003).

Undersøkelser i Canada indikerer at hvete dyrket på jord sprøytet med glyfosat får økt angrep av fusarium og dermed mykotoksiner. I feltforsøk fant forskerne økt forekomst i alle leddene med jordarbeidingsmetoder, der det var brukt glyfosat. Laboratorieforsøk viste også at to former for fusarium (F. graminearum og avenaceum) vokste raskere når glyfosat ble tilsatt vekstmediet. Forskerne har ikke funnet god forklaring på hvorfor, og undersøkelsen er ikke ferdig (Coghlan 2003).

Patogene bakterier

Bruk av organisk avfall kan føre til spredning av infeksjoner på mennesker og dyr. Påstanden om at faren for infeksjon av tarmbakterien E. coli ved inntak av økologisk dyrka grønnsaker er større enn ved inntak av konvensjonelt dyrka grønnsaker er ikke bekreftet i forsøk (Soil Association 2001).

Ved kompostering av husdyrgjødsel vil en stor del av disse bakteriene saneres. I norske forsøk ble det ikke funnet E.coli-bakterier på grønnsaker gjødslet med ubehandlet storfegjødsel, sjøl om bakterien ble funnet i gjødsla før spredning og i jorda etter gjødsling (www.matportalen.no).

Nitrat

Giftigheten av nitrat er lav, men nitrat kan omdannes til nitritt i matvarer og i tarmen. Nitritt i for stor konsentrasjon er giftig for mennesker. Mye N-gjødsel gir høyt nitratinnhold. Flere sammenliknende undersøkelser viser at økologiske produkter har lavere innhold av nitrat enn konvensjonelle (O’Doherty et al. 2001, Soil Association 2001, Worthington 2001).

Rester av kjemiske sprøytemidler

Helsemessig effekt av rester av kjemiske sprøytemidler i mat til mennesker er vanskelig å dokumentere. Dagens samlete kjemiske belastning på kroppen er imidlertid stor, og sprøytemiddelrester utgjør en del av denne belastningen. Enhver reduksjon av den totale belastningen på organismen vil være gunstig.

Jordforsk stod for JOVÅ-programmet 1995-1999, hvor bekker, overflatenært grunnvann, grøftevann, nedbør og drikkevannsbrønner ble undersøkt. Det ble gjort funn i 50 % av de undersøkte drikkevannsprøvene, av til sammen 77 enkeltfunn av 11 pesticider. 36 % av disse funnene var over grensen for drikkevann (Ludvigsen og Lode 2001).

Folkehelsa og Jordforsk kartla i 1998-2000 restnivåer av sprøytemidler i 88 drikkevannskilder som forsyner 76 vannverk med råvann. I alt 21 funn ble gjort, av 9 ulike stoffer. 6 funn av glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA ble gjort. Fenoksisyren mekoprop ble funnet 6 ganger. Atrazin ble funnet i vannverk basert på grunnvann, sjøl om godkjent bruk opphørte for flere år siden (SNT 2002).

Statens Næringsmiddeltilsyn kontrollerer norsk og importert frukt, grønnsaker og potet, samt matkorn. Ca 2 600 prøver tas av frukt, grønnsaker og poteter hvert år, i 2002 ble det undersøkt for 193 virksomme stoffer. I følge Johansen et al. (2003) ble det i norske produkter av frukt, grønnsaker, poteter og barnemat i 2002 funnet rester av i alt 20 ulike sprøytemidler, i utenlandske produkter ble det funnet rester av i alt 68 ulike midler. Grenseverdien for midlene ble overskredet i 110 av prøvene. I norsk frukt og bær ble det påvist rester av sprøytemidler i mer enn 1/3 av prøvene, mens mer enn halvparten av prøvene av importert frukt og bær inneholdt rester. 80 prøver av norsk jordbær ble tatt, og det ble gjort 105 funn av 7 stoffer. Stoffene cyprodinil og tolylfluanid ble funnet hhv. i 38 og 39 av disse prøvene.

I norskprodusert matkorn påviste SNT rester i 15 av 37 analyserte prøver i 2001, dvs ca 40 %. Rester av stråforkorter klormekvat og glyfosat ble påvist. Påvisning av glyfosat i mathvete viser ulovlig bruk av stoffet. I importert matkorn ble det påvist rester i 42 % av prøvene.

I norskprodusert matkorn påviste SNT rester i 2 av 14 analyserte prøver i 2002. Rester av stråforkorter klormekvat og AMPA ble påvist. I importert matkorn ble det påvist rester i 45 % av prøvene. Det ble påvist rester av glyfosat og AMPA i flere av prøvene fra ulike land (Johansen et al. 2003).

Urin fra barn i alderen 2-5 år i Seattle ble undersøkt for 5 ulike organofosfat-pesticider. 18 barn spiste økologisk mat og 21 barn spiste konvensjonell mat. Signifikant høyere innhold av pesticider ble funnet i urinen til barna som fikk konvensjonell mat. Mulige andre kilder, som bruk av middelet i omgivelsene eller innhold i drikkevannet, var ikke signifikante (Curl, Fenske & Elgethun 2002).

Ønsket innhold i produktene

Mineraler

Undersøkelser i England viser at grønnsaker og frukt har endret innhold i løpet av 50 år. Grønnsaker: 50 % mindre Ca og Na, 25 % mindre Fe, 76 % mindre Cu og mindre Mg. Frukt: 22 % mindre K, 19 % mindre Cu, 24 % mindre Fe, 27 % mindre Zn og mindre Mg. Spinat opptil 60 % mindre Fe. Størst nedgang fra 1978. I løpet 13 år, til 1991, mistet grønnsaker 57 % av Zn-innholdet, viktig for immunsystemet og fruktbarhet hos menn. Resultatene sammenfaller med en annen undersøkelse utført i England for grønnsaker og frukt dyrket 1930-1980. Frukt har samtidig doblet sitt innhold av sukker.

Begge knytter reduksjonen i næringsinnhold til et mer intensivt jordbruk og mistenker jordbrukskjemikalier og nye dyrkingsteknikker for å være årsaken til det lavere innholdet av mineraler i plantene (Marsh 2004).

Lavere gjennomsnittlig inntak av selen i Storbritannia nå enn tidligere: 1970: 60 mikrogram per dag, i 1994 bare 34 mikrogram per dag. Anbefalt mengde 60-75 mikrogram per dag (Oliver 2003, pers. medd.).

Soil Association (2001) konkluderer med at driftsmåten innvirker på innholdet av mineraler i produktene, sammen med mange andre faktorer, og at studiene som ble analysert viser en  tendens til at det er høyere mineralinnhold i økologisk dyrka frukt og grønnsaker enn i konvensjonelle. Worthington (2001) gikk gjennom 41 sammenliknende studier mellom økologiske og konvensjonelle produkter, og fant signifikant høyere innhold av Fe, Mg og P i økologiske produkter.

I to år ble prøver av prøver av økologiske og konvensjonelle epler, poteter, pærer, hvete og mais tatt fra varer i butikker i Chicago. Mellom 4 og 15 prøver av hver varegruppe ble tatt ut. Gjennomsnittlig innhold av mineraler var høyere i den økologiske maten: 63 % mer Ca, 78 % mer krom, 73 % mer jern, 118 % mer Mg, 91 % mer P, 125 % mer kalium og 60 % mer sink. Økologiske produkter hadde 29 % mindre kvikksølv (Artikkel i Journal of Applied Nutrition 1993; 45:35-39).

Jordanalyser fra fem gårder med langvarig økologisk drift i Norge viste at innholdet av fosfor i jord 0-20 cm avtok over tid, mest på gårder med høyt innhold ved første måling. I jord med lave verdier ved første måling steg innholdet i undergrunnsjorda (20-40 cm) over tid. Innholdet var likevel fortsatt akseptabelt og avlingsnivået tilfredsstillende (Løes og Øgaard 2001). 

28 gårder i fire regioner i Norge, med ku og sau. Mineralanalyser av jord- og planteprøver og blodprøver av dyra. Ut fra mineralbehovet hos sau og storfe viste plante- og blodprøver at  fosfor, svovel, selen- og E-vitamintilførselen var utilstrekkelig for flere av besetningene, tilførselen av Mg, Cu og Co var tilfredsstillende. Flere av planteprøvene viste så lavt innhold av sink og/ eller et eller flere makromineral at det kan redusere avlingsnivået (Strøm et al. 2003, Govasmark et al. 2004).

Vitaminer

Innholdet av C-vitamin i frukt og grønnsaker påvirkes blant annet av N-gjødselnivå. En dansk gjennomgang av sammenliknende studier mellom økologisk og konvensjonelle produkter konkluderer med at innholdet av C-vitamin tenderer til å være høyere, mens innholdet av betakaroten tenderer til å være lavere i økologiske produkter (O’Doherty et al. 2001). En gjennomgang av ulike arbeider konkluderte med at sju studier viste høyere C-vitamininnhold i økologiske produkter og 6 studier viste ingen forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle produkter (Soil Association 2001).

Økologiske appelsiner inneholdt opptil 30 % mer C-vitamin enn vanlige appelsiner, sjøl om de var omtrent halvparten så store, i en undersøkelse foretatt i USA (www.sciencedaily.com 06.03.2002).

I et svensk forsøk med sammenlikning av potet dyrket biologisk-dynamisk og konvensjonelt hadde de bio-dynamiske potetene høyest innhold av C-vitamin (Dlouhý 1981).

Poteter dyrket hos 20 dyrkere i Nord-Tyskland ble undersøkt. Potetene dyrket hos økologiske dyrkere hadde signifikant høyere innhold av C-vitamin i forhold til poteter dyrket konvensjonelt (Fischer & Richter 1984).

Konjugert linolsyre (CLA)

Fettsyren CLA finnes i melk. Høyt CLA-innhold kan være gunstig for bla forebygging av hjerte- og karsykdommer og kreft. I et forsøk ved Norges Landbrukshøgskole ble melk fra økologiske og konvensjonelle kyr analysert, og innholdet av CLA i den økologiske melka var i snitt dobbelt så høyt som i den konvensjonelle, uavhengig av kraftfôrnivå (Stene et al. 2002).

Melk fra kyr på henholdsvis 9 økologiske, 3 omleggingsbruk og 6 konvensjonelle gårder i Danmark ble analysert. Det økologiske fôret inneholdt mer belgvekster, korn og graspellets og mindre gras, beter og kraftfôr enn det konvensjonelle. Den økologiske melka hadde høyere innhold av CLA og innhold av enumetta fettsyrer var lavere enn i den konvensjonelle (Lind et al. 1990).

Sekundærstoffer

Sekundærstoffer er en samlebetegnelse på en rekke ulike stoffer i planter. Disse har mange ulike funksjoner i plantene, blant annet som forsvar mot sykdommer og skadedyr. Innholdet av sekundærstoffer påvirkes av dyrkingsmåten, blant annet vil økt N-gjødsel redusere innholdet. Mange av disse stoffene har betydning for vekstene som fôr og mat, blant annet antioksidanter, smaks- og fargestoffer. Noen få sammenlikninger mellom økologiske og konvensjonelle produkter er gjort for å undersøke innholdet av sekundære stoffer. Det er en tendens i disse undersøkelsene til at økologiske produkter har 10-50 % høyere innhold av sekundærstoffer enn de konvensjonelle (Soil Association 2001).

Italienske forskere har sammenliknet gule plommer dyrket økologisk og konvensjonelt, på samme gård. De konvensjonelle plommene ble ikke sprøytet, så i praksis var sammenlikningen mellom økologisk og konvensjonell jordarbeiding. Konvensjonelle plommer ble dyrket på jordarbeidet jord, økoplommer ble dyrket på hhv. jordarbeidet jord, dekke med kløver og dekke med gras. Forskerne konkluderer med at det var forskjell mellom innholdet av vitaminer med antioksiderende virkning og fenol-forbindelser, det var høyere innhold i de økologiske plommene.

Økoplommer dyrket på jord dekket med gras hadde høyere innhold av askorbinsyre, tocoferoler og betakaroten. Høyest innhold av fenolsyre fantes i plommer dyrket på jord med kløverdekke. Totalt innhold av polyfenoler var høyest i de konvensjonelt dyrka plommene, mens innholdet av myrecitin og kaempferol var høyest i de økologiske plommene. Med samme sort og samme klima, viste type jordarbeiding seg å ha avgjørende betydning for innhold av helsefremmende stoffer (Lombardi-Boccia et al. 2004).

I Danmark er det funnet forskjell i innhold av flavonoider i grønnsaker dyrket hhv økologisk og konvensjonelt. De økologiske grønnsakene hadde høyere innhold, kanskje fordi sortene som velges av økologer må være mer motstandsdyktige mot angrep fra skadedyr og sykdommer, eller kanskje fordi plantene ikke har vært utsatt for sprøyting. Stoffene blir tatt opp i kroppen hos mennesker som spiser produktene. I undersøkelsen spiste 16 friske personer hhv 100 % økologisk og 100 % konvensjonelt dyrket mat i 3 uker. Urinen ble analysert før og etter forsøket. Dietten ble analysert for 4 flavonoider og den økologiske hadde størst innhold av quercetin, som også ble funnet i signifikant større mengder i urinen til de som hadde spist økologisk (Grinder-Pedersen et al. 2003).

Britiske forskere undersøkte 11 ulike økologiske grønnsakssupper og 24 ulike supper med konvensjonelle grønnsaker for innhold av salisylsyre. De økologiske suppene inneholdt i gjennomsnitt 117 nanogram per gram suppe, med inntil 1040 nanogram i gulrot- og koriandersuppe fra Simply Organic. I suppene med ingredienser dyrket konvensjonelt var innholdet gjennomsnittlig 20 nanogram per gram, med ned til 0 gram i fire supper fra Baxters. Plantene produserer salisylsyre som et forsvar mot stress og sykdomsangrep. Salisylsyre brukes i medisinen i form av acetylsalisylsyre. Små doser daglig forebygger hjerte-karsykdommer og tykktarmskreft. Tidligere resultater fra de samme forskerne viste at buddistmunker hadde betydelig høyere konsentrasjon av salisylsyre i blodet enn det ikke-vegetarianere hadde (www.newscientist.com). 

Jordbær, solbær og mais dyrket bærekraftig, økologisk og konvensjonelt ble sammenliknet mht totalt innhold av fenoler. Statistisk høyere innhold av fenoler ble funnet i produktene dyrket økologisk og bærekraftig, dvs der det ikke var brukt kjemiske sprøytemidler. Videreforedling i form av frysing, frysetørring og lufttørking ble også sammenliknet, og fenolene ble best beholdt i de frysetørkete prøvene (Asami et al. 2003).

Protein og gluten i korn

Bakekvaliteten hos vårhvete dyrket med ulike mengder og typer av husdyrgjødsel og mineralgjødsel ved Askov og Foulum i Danmark ble undersøkt. Malingsgraden i kornet var 60-70 %. Innhold av protein og gluten alene var ikke tilstrekkelig til å forklare bakekvaliteten for økologisk hvete, særlig ved mindre mengder N. Gluten-egenskapene og dermed ble brødvolumet påvirket også av type N-kilde. Gluten i hvete dyrket etter gras/kløver-eng hadde større utvidingsevne og heving, var seigere og gav større brødvolum enn hvete gjødslet med 12,5 kg N i mineralgjødsel (Pedersen et al. 2003).

Kvinnerstaskolen i Sverige driver to dyrkingssystemer, et økologisk (60 hektar) og et konvensjonelt (75 hektar), som sammenliknes på ulike vis. Begge system har eng i vekstskiftet. Bakekvaliteten for vårhvete dyrket i de to systemene blir registrert. Gjennomsnittlig proteininnhold over flere år var 1,4 % høyere i konvensjonelt dyrka hvete. Halvparten av parametrene for bakekvalitet var signifikant høyere for den konvensjonelle hveten. Baking viste imidlertid ingen volumforskjell mellom brødene. Gluteninnholdet var høyere i den økologiske hveten, uavhengig av proteinnivå.

Helseeffekter

Innhold av enkeltstoffer i produktene gir begrenset svar på hvor sunne de er. Indirekte, sammensatte virkninger av fôr og mat på helsa er mer interessante, men også vanskelig å dokumentere. Dyr kan gjennomgå fôringsforsøk hvor bla sædkvalitet, fruktbarhet, levedyktighet og tilvekst kan registreres. Sammenlikninger mellom en rent økologisk fôrrasjon og en næringsmessig lik, konvensjonell fôrrasjon er foretatt, og flere undersøkelser viser bedre resultat for slike parametre hos dyra som var fôret økologisk (Soil Association 2001).

Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser av, men mange konkrete eksempler på, personer som tåler økologiske produkter, men får allergiske reaksjoner på tilsvarende produkter dyrket konvensjonelt.

Det er umulig å drive omfattende ’fôringsforsøk’ på mennesker. I Danmark ble det i 1994 gjort registreringer av sædkvalitet, med tanke på effekt av kjemiske sprøytemidler. 30 økologiske bønder på et seminar arrangert av det danske Oikos (LØJ) avga sædprøve. Resultatene viste at antall sædceller pr ml var dobbelt så stort som gjennomsnittet for danske menn. 28 av disse oppga at minst halvparten av maten de spiste var økologisk (Abell et al. 1994). Det kan ikke trekkes klare konklusjoner av en enkelt, liten undersøkelse, men faktum er at på de siste 50 år har sædkvaliteten falt dramatisk hos menn i den vestlige verden, og det kan ikke utelukkes at kostholdet spiller en rolle i dette.

Hvorfor forskjell?

En del av forskjellene i kvalitet mellom konvensjonelle og økologiske produkter kan tilskrives ulikt nivå av N-gjødsel. Dette viste seg for noen egenskaper i forsøk ved SLU, hvor redusert mengde gjødsel i konvensjonelle ledd, tilsvarende opprinnelig gjødselmengde i økologiske ledd, medførte at verdiene nærmet seg innholdet i de økologisk dyrka produktene. Men resultatene viste at ikke bare mengden vekstnæring hadde betydning, men også gjødselens form, særlig nitrogen, var viktig for kvaliteten (Dlouhý 1981).

Svenske forskere antar at økologisk mat kan styrke immunforsvaret og andre forsvarssystem, avhengig av en sammenheng mellom ulike fordelaktige egenskaper for slik mat. Balansen mellom ulike mineralnæringsstoffer, innhold av pesticider og andre avfallsstoffer og innholdet av sekundærstoffer er muligens viktigst for den positive effekten av slik mat (Lundegårdh & Mårtensson 2003).

Artikkelen har tidligere vært holdt som foredrag under et kornseminar arrangert av OIKOS 5. mars 2004 på Ås.

Referanser

Abell, A., E. Ernst & J. P. Bonde, 1994. High sperm density among members of organic farmers’ association. The Lancet 343, p 1498

Asami, D. K., Y. -J. Hong, Barrett, D. M. & A.E. Mitchell 2003. Comparison of the total Phenolic and Ascorbic Acid Content of Freeze-Dried and Air-Dries Marionberry, Strawberry, and Corn Grown using Conventional, Organic, and Sustainable Agricultural Practices. J.Agric. Food Chem. 51, 1237-1241.

Balfour, E. B. 1976. The Living Soil and the Haughley Experiment. Universe Books, New York. ISBN 0-87663-269-X

Bernhoft, A, M. Torp, B. T. Heier & P. -E. Clasen 2003. Er fusarium-muggsopp og mykotoksiner et problem i økologisk korndyrking? I: Den nasjonale kongress for økologisk landbruk 2003. Høgskolen i Hedmark Rapport nr 19-2003.

Coghlan, A. 2003. Weedkiller may boost toxic fungi. NewScientist.com 14.08.03

Curl, C. L., R. A. Fenske & K. Elgethun 2002. Organophosporus pesticide exposure of urban and suburban pre-school children with organic and conventional diets. Dep of Env. Health, School of Publ. Health & Comm. Med., Univ of Washington

Dlouhý, J. 1981. Alternative odlingsformer - växtprodukters kvalitet vid konventionell och biodynamisk odling. Rapport nr 91. SLU

Doran, J. W. & M. Safley 1997. Defining and assessing soil health and sustainable productivity. In: Pukhurst, C., B. M. Doube, V. V. S. R. Gupta (eds.) Biological Indicators of Soil Health. CAB International, Oxon, UK, pp.1-28.

Drake, L. & J. Björklund 2001.Effekter av olika sätt att producera livsmedel  - en inventering av jämförelser mellan ekologisk och konventionell produktion. CUL, Sveriges lantbruksuniversitet

Ekeberg, E. 1997. Langvarige gjødslingsforsøk på Møystad. Grønn Forskning 4: 194-204

Elen, O., B. Henriksen, K. Munthe, U. Abrahamsen og A. Øverli 1999. Fusarium i norsk korn - forekomst, virkning av klima og dyrkingsmessige tiltak. I: Jord- og plantekultur 1999. Grønn forskning nr 1-99, Planteforsk

Eltun, R. A. Korsæth & O. Nordheim 2002. A comparison of environmental, soil fertility, yield and economical effects in six cropping systems based on an 8-year experiment in Norway. Agriculture, Ecosystems and Environment 90 (2002) 155-168

Fischer, A. & C. Richter 1984. Influence of Organic and Mineral Fertilizers on Yield and Quality of Potatoes. In: Proceedings of 5th IFOAM conference.

Glover, J. D., J. P. Reganold & P. K. Andrews 2000. Systematic method for rating soil quality of conventional, organic and integrated apple orchards in Washington State. Agriculture, Ecosystems & Environment 80 (2000) 29-45

Govasmark, E., A. Steen, A. K. Bakken, T. Strøm, S. Hansen 2004. Mikromineralinnhold i jord og planter - mikromineralforsyning til drøvtyggere i økologisk landbruk. Grønn kunnskap 8 (2), Planteforsk.

Grinder-Pedersen, L., S. E. Rasmussen, S. Bügel, L. V. Jørgensen, L. O. Dragsted, V. Gundersen & B. Sandström 2003. Effect of Diets Based Foods from Conventional versus Organic Production on intake and Excretion of Flavonoids and Markers of Antioxidative Defense in Humans. J. Agrc. Food Chem. 51, 5671-5676

Hansen, S. & F. Engelstad 1999. Eartworm populations in a cool and wet district as affected by tractor traffic and fertilisation. Applied Soil Ecology 13 (1999) 237 -250.

Howard, Sir A. 1945. Farming and gardening for health or disease. Faber & Faber Ltd., London

Johansen, K., B. Holen, A. Christiansen, C. Blom og M. Tomtum. 2003. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2002. SNT-rapport 2-2003

Jørgensen, L. N., G. Rasmussen, C. C. Olsen, J. E. Olsen og L. S. Jensen. 1999. Kvælstofs indflydelse på sygdomsudvikling og ukrudt i vinterhvede. Grønn viden --markbrug no 213. Danmarks JordbrugsForskning

Lemmens, M., K. Haim, K. Lew and P. Ruckenbauer. 2004. The effect of nitrogen fertilization on Fusarium head blight development and deoxynivalenol contamination in wheat. Journal of Phytopatology 152, 1-8.

Lind, P., J. E. Hermansen, A. Norgaard, L. K. Poulsen, J. C. Bindslev, P. S. Skov, U Minuva, K. Ebbesen, B. Weeke, J. S. Nielsen & H. Werner. 1990. Characteristics of organically produced milk. Forsøgsrapport Statens Mejeriforsøg, vol 41

Lombardi-Boccia, G. et al. 2004. Nutrients and Antioxidant Molecules in Yellow Plums from Conventional and Organic Productions: A comparative Study. J Agric Food Chem 52, p 90-94

Ludvigsen, G. og O. Lode (2001) Jordsmånnovervåking i Norge. Pesticider 1999. Rapport 1786/2001. Statens forurensningstilsyn

Lundegårdh, B. & A. Mårtensson 2003. Organically Produced Plant Foods - Evidence of Health Benefits. Acta Agric. Scand., Sect. B. 53:3-15.

Lücke , W., P. Steinbach & K. Berten 2003. Phytosanitäre Beobachtungen im ökologisshen Landbau in Mecklenburg-Vorpommern. Gesunde planzen, (55) Heft 4

Løes, A. K. & A. F. Øgaard (2001) Long-term changes in extractable soil phosphorus (P) in organic dairy farming systems. Plant and Soil 237: 321-332.

Magnusson, M. 2000. Kalkning ofta onödig. Fakta Trädgård nr 6, Sveriges Lantbuksuniversitet, Uppsala

Marsh, B. 2004. Why an apple today is not as good as it used to be. www.healthy.net/asp/templates

Meltzer, H.1995. Ernæring og økologisk landbruk. Ernæringslinja, Universitetet i Oslo,

O’Doherty Jensen, K., H. Nygaard Larsen, J. P. Mølgaard, J. - O. Andersen, A. Tingstad, P. Marckmann og A. Astrup 2001. Økologiske fødevarer og menneskets sundhed. Rapport fra vidensyntese udført i regi af Forskningsinstitut for Human Ernæring, KVL. FØJO-rapport nr 14/2001, Foulum.

Pedersen, L., J. Eriksen & I. K. Thomsen 2003. Baking quality of organic wheat from different cropping systems. DARCOF enews no 4.

Reganold, J. P., A. S. Palmer, J. C. Lockhart & A. N. Macgregor 1993. Soil quality and Financial Perfomance of Biodynamic and Conventional Farms in New Zealand. Science , Vol 260, pp. 344-349

Reganold, J. P., L. F. Elliot & Y. L. Unger 1987. Long-term effects of organic and conventional farming on soil erosion. Nature Vol 330, pp 370-372

Riley, H. 2003. Mold i jord. Grønn Forskning nr 1-2003

Sattelmacher, B., S. Reinhard & A. Pomikalko 1991. Differences in Mycorrhizal Colonization of Rye (Secale cereale L.) grown in conventional or Organic (Biological-dynamic) Farming Systems. J. Agronomy & Crop Science 167, 350-355

Schjønning, P., S. Elmholt, L. J. Munkholm & K. Debosz 2002. Soil quality aspects of humid sandy loams as influenced by organic and conventional long-term management. Agriculture, Ecosystems & Environment 88 (2002) 195 -214.

Scullion, J., W. R.. Eason & E. P. Scott 1998. The effectivity of arbuscular mycorrhizal fungi from high input conventional and organic grassland and grass-arable rotations. Plant and Soil 204: 243-254.

SNT 2002. Holder maten mål? Analyser og resultater 2000-2002. SNT, Oslo

Statens Landbrukstilsyn 2003. Omsetningsstatistikk for plantevernmidler 1998-2002.

Soil Association 2001. Organic farming, food quality and human health. A review of the evidence. Bristol. ISBN 0-905200 80 2

Stene, O., E. Thuen, A. Haug og P. Lindstad 2002. Vårkalving og høg mjølkeproduksjon på beite gir høgere innhold av konjugert linolsyre (CLA) i mjølka. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, 1/2002

Stockdale, E. A., N. H. Lampkin, M. Hovi, R. Keatinge, E. K. M. Lennartsson, D. W. Macdonald, S. Padel, F. H. Tattersall, M. S. Wolfe & C. A. Watson 2001. Agronomic and environmental implications of Organic Farming systems. Advances in Agronomy, Vol 70.

Strøm, T., S. Hansen og E. Govasmark 2003. Mineralinnholdet i planter og mineralforsyninga til drøvtyggere i økologisk landbruk. Grønn kunnskap 7 (3):122-137, Planteforsk.

Wander, M.M. & S. J. Trania 1994. Organic matter fractions from organically and conventionally managed soils: I Carbon and nitrogen distribution. Soil Sci. Am. 60, 1081-1087.

Worthington, V. 2001 Nutritional Quality of Organic Versus Conventional Fruits, Vegetables and Grains. The Journal of alternative and complementary medicine, Vol. 7, nr 2, pp.161 -173

Østergaard, E. 1990. Ernæringskvalitet. GSP-Rapport nr 1. NORSØK, Tingvoll

www.matportalen.no. Veterinærinstituttet: Norsk storfegjødsel gir liten smitterisiko. 14.5.3003

www.newscientist.com. Organic food might reduce heart attacks. 14.03.2002

(www.sciencedaily.com 06.03.2002)