Tips en kamerat
Utskriftvennlig
Masaiens mais
 |
I det nordlige Tanzania har den lange regntida slått feil i år. Avlingene er lave og har på enkelte garder uteblitt heilt. På det rike jordsmonnet i vestlige Kilimanjaro kan bøndene vanligvis høste godt utvikla kolber. I år er maiskornene snaut større enn riskorn. Alaisi Orokereye fortviler likevel ikke på egne vegne.
I vel 1500 meters høyde har familien hans dyrka mais av eget såkorn i generasjoner. Mens moderne sorter har gitt tapt for tørken i år, har den lokale maisen gitt ei akseptabel avling.
Sjøl om jorda er særdeles fruktbar, er landbruk i dette området usikkert. Kjølige netter og tørke setter begrensninger. Flere år med avskoging har resultert i jorderosjon og et mer sårbart naturmiljø. Veiforbindelsen er ofte dårlig og dette resulterer i omsetningsproblemer og vanskelig kommunikasjon mellom gardbrukerne og markedet. Med det generelt lave lønnsnivået i Tanzania, særlig for bønder, er også investeringer, driftsmidler som kunstgjødsel, sprøytemidler og kunstig vanning vanskelig.
Arbeid for lokale ressurser
Den tanzanianske miljø- og menneskerettighetsorganisasjonen Envirocare har flere prosjekter sammen med gardbrukere i Kilimanjaro. I følge daglig leder Loyce Lema blir det stadig viktigere å kunne sikre tilgangen på godt såfrø. Moderne sorter innen flere kulturer har over år erodert bort lokale varianter.
De moderne sortene kan ofte oppvise høy produktivitet under gode vekstforhold og ved bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Men under marginale forhold og i år som i år, har lokalt frømateriale klare fordeler. Envirocare arbeider med planer om å etablere et eget gardsbruk for å ta vare på lokale genressurser og for å produsere frø for gardbrukere i området.
Mot strømmen
Om du spør etter veien til Alaisi Orokereye sin gard, vil du neppe finne fram. Dersom du derimot spør etter "Mr British" vil mange nikke gjenkjennende. Dette navnet har han fått fordi folk mener han er spesielt dyktig og systematisk i arbeidet sitt. Og han er ikke redd for å gå sine egne veier, og det gjelder ikke bare i spørsmål om såfrø. Behovet for ved og mer rasjonelt landbruksareal har ført til at det nesten ikke finnes trær i dette området.
Orokereye har derimot valgt å beholde den skrinne skogsvegetasjonen på sin gard. Det ser også ut til å være ei god investering. Her finnes et stort utvalg av busker og trær som familien vet å bruke som medisin. Sandeltre, som så seint som i august 2004 kom på myndighetenes liste over fredede arter i Tanzania, finnes i rikt monn her. Her finner også husdyra ly og skygge om dagen, og skråningene her i vestlige Kilimanjaro er mindre utsatt for erosjon når regnet igjen kommer.
 |
| Alaisi Orokereye med maiskolber fra årets avling. Lageret for mais i bakgrunnen. |