Agropub

Hovedfunnene fra prosjektet "Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon" viser at:

• Politiske endringer (i priser, tilskott, skatter, avgifter, dyrevelferdskrav etc.) ble oppfattet som alvorligste risikokilde for økologiske så vel som konvensjonelle gardbrukere.
• God likviditet («å ha penger på bok») ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko.
• Flere økologiske enn konvensjonelle brukere hadde som viktig mål for gardsdrifta å drive miljøvennlig og bærekraftig. For begge grupper handlet gardsdrift om mer enn å tjene mest mulig.
• De økologiske mjølkeprodusentene som la om i 2000 eller senere, var mer pragmatiske og økonomisk orienterte enn de som har drevet økologisk fra 1995 eller tidligere.
• Bare fire prosent av de konvensjonelle brukerne hadde planer om å legge om til økologisk drift.
• Færre økologiske enn konvensjonelle mjølkekyr blir registrert med sjukdomsbehandlinger. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering (som ikke blir registrert), kunne det ikke lenger påvises at økologiske kyr var friskere.
• Økologisk plantedyrking svarte seg bedre enn konvensjonell drift, sjøl om avlinger og inntekter svingte mer mellom år.

BAKGRUNN OG MÅL

Gardbrukere har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange gardbrukere tenker mest på de ugunstige situasjoner de kan bli utsatt for, som for eksempel kan skyldes avlings­svikt, naturkatastrofer, prisfall eller uheldige politikkendringer.
 
Få har studert risiko ved økologisk gardsdrift. Hovedmålet med dette prosjektet var å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruks­produksjon i Norge.

RESULTATER

Uforutsigbar landbrukspolitikk - om risikooppfatninger og -handtering
En landsomfattende intervjuundersøkelse i 2003 viste at økologiske gardbrukere uttrykte mer vilje enn de konvensjonelle til å ta risiko.
 
Både økologiske og konvensjonelle brukere oppfattet politiske forhold som alvorligste risikokilde. Politisk risiko handlet om mer enn usikre priser og tilskott. Skatte- og avgiftspolitikk, mjølkekvoteregelverk, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble også rangert høgt. Økologiske brukere var svært opptatt av risikokilder tilknyttet rammevilkår for økologisk drift (økologiske tilskott, merpris og regelverk for økologisk drift).

Flere konvensjonelle enn økologiske brukere var engstelige for priser på innkjøpte driftsmidler og dyrevelferdskrav. For å moderere gardbrukernes frykt for politisk risiko synes det viktig at vilkår for næringsdrift er langsiktige, stabile og forutsigbare.
 
God likviditet ("å ha penger på bok") ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko. Å forebygge sjukdommer og skadedyr hos dyr og planter kom på andreplass. Andre viktige tiltak var kjøp av landbruksforsikring samt å produsere til låg kostnad. De gardbrukerne som var mest bekymret for politisk risiko var mest opptatt av økonomiske tiltak som å ha god likviditet, lite gjeld og å produsere til låg kostnad.
 
Gardsdrift handler om mer enn å tjene mest mulig
Viktigst mål for de økologiske brukerne var å drive miljøvennlig og bærekraftig, ta vare på kulturlandskapet og produsere kvalitetsmat. For konvensjonelle brukere var det viktigst med en sikker og stabil inntekt, foran det å produsere kvalitetsmat. Størst mulig inntekt ble rangert lågt, og lågest hos de økologiske brukerne.
 
Pragmatiske nykommere
Forskjeller mellom de økologiske mjølkebøndene som la om før 1995 og de som la om etter 2000 ble undersøkt. Intervjuundersøkelsen antydet at de nye produsentene ser mer pragmatisk på økologisk drift og filosofi enn de som var tidligere ute. De tidlige hadde gjerne ei allsidig gardsdrift, mens de nye drev mer spesialisert og intensivt. Mens veteranene i stor utstrekning nyttet alternativ behandling på dyra sine, ringte nykommerne heller til dyrlegen.
 
De som var tidlig ute med å legge om til økologisk drift la stor vekt på miljøhensyn, økologisk ideologi og filosofi. Hos nykommerne var bedre lønnsomhet og ekstra tilskott til økologisk drift ei mye viktigere drivkraft for å legge om, men også hos disse var flertallet mest opptatt av miljø, bærekraft og kvalitetsmat.
 
Virkemidler må brukes målrettet for å nå økologiske mål
Bare 4 % av de konvensjonelle brukerne ga uttrykk for at de hadde planer om å legge om til økologisk drift. Nesten 75 % utelukket å legge om, mens 18 % uttrykte at de var usikre. Bare 2 % av de økologiske bøndene uttrykte et ønske om gå tilbake til konvensjonell drift. For å nå mål om større økologisk mat­produksjon, må de som uttrykte at de vil legge om og mange av de usikre virkelig legge om.
 
Ensidig satsing på økonomiske tiltak er neppe tilstrekkelig for å få gardbrukere til å legge om. Det synes også nødvendig med målrettet innsats på andre områder, inkludert informasjon om hvordan praktiske utfordringer ved økologisk drift kan løses. Siden en omlegging krever tid og penger, er det viktig at økonomiske rammevilkår og regelverk for drifta er forutsigbare.
 
Er økokyr friskest?
Data fra den nasjonale helsekortordningen antyder at økologiske mjølkekyr blir sjeldnere sjuke enn de konvensjonelle. Men gir registrerte sjukdommer et godt nok uttrykk for faktiske sjukdomstilfeller?
 
Intervjuundersøkelsen viste at økologiske brukere hadde en annen helse­handtering enn de konvensjonelle. De økologiske bøndene hadde en større egen­innsats overfor dyras helse. Derfor ble færre av de faktiske sjukdomstilfellene i buskapen fanget opp i helsekortordningen. Ved å korrigere for forskjellen i helse­handtering ble helsetilstanden til økologiske kyr om lag den samme som i konvensjonelle buskaper. Det var derfor ingen klare tegn på at økologisk drift ga helsegevinster.
 
Økologisk plantedyrking svarer seg tross risiko
Konvensjonell plantedyrking gir vanligvis størst avlinger. Økologiske avlinger utgjør ofte om lag 60 % av de konvensjonelle. Variasjon i avlinger og inntekt mellom år er derimot størst ved økologisk drift. 
 
Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg likevel best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om økologiske tilskott skulle falle bort kunne økodrift fortsatt være fordelaktig. Hvis pristilleggene også stupte, ble økologisk drift et pengesluk. Resul­tatene bygger på forsøksdata med korn- og potetdyrking fra Bioforsk Øst, Apelsvoll.
 
Bare økologisk fôr svekker økonomien i husdyrholdet
Fra 25. august 2005 er hovedregelen 100 % økologisk fôr. Før den tid kunne inntil 15 % av fôret til økologiske drøvtyggere være av ikke-økologisk opprinnelse. Det nye regelverket vil direkte påvirke prisen på innkjøpt fôr, siden økologisk kraftfôr er dyrere enn tilsvarende konvensjonelt fôr.
 
En undersøkte hvordan økologiske mjølkeprodusenter kan tilpasse driftsopplegg til det nye regelverket på en mest mulig lønnsom måte. Det ble sett på to brukstyper, begge med en kvote på 100 000 liter mjølk. Det ene bruket hadde mye jord (400 dekar), det andre lite (220 dekar).
 
De to brukstypene tilpasset seg det nye fôrkravet noe forskjellig, men de økonomiske konsekvensene var ganske like. Begge fikk et inntektstap på 20 000 kr i året ved at de ikke lenger kunne nytte inntil 15 % av fôret som billigere ikke-økologisk fôr.

Arbeid utenfor bruket
Spørreundersøkelsen ble også benyttet til å belyse forhold som skiller heltids- og deltidsbrukere.
 
De viktigste motivene for å arbeide utenfor bruket var å øke og stabilisere husholds­inntekten. Minst viktige grunn var et ønske om å arbeide med noe annet enn gardsdrift. Flere deltids enn heltidsbrukere hadde et mål om å tjene mest mulig penger. En årsak kan være at flere deltidsbrukerne hadde høgere utdanning, og dermed ofte kan tjene mer utenfor bruket enn de andre.

Flere deltidsbrukene enn heltidsbrukere hadde planer om å redusere gardsdrifta, noe som kan være nødvendig for å rå over en situasjon med flere jobber. 

Lenker:
>> Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon - omtale av prosjektet hos NILF
>> NILF-rapport 2005-4: Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. Av Ola Flaten, Gudbrand Lien, Martha Ebbesvik, Matthias Koesling og Paul Steinar Valle

Kontaktpersoner:
Ola Flaten og Gudbrand Lien
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Postboks 8024 Dep.
0030 Oslo
Telefon: 22 36 72 55 / 22 36 72 50
e-post: ola.flaten@nilf.no / gudbrand.lien@nilf.no