Agropub

Av Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk

Regjeringa ga i Soria Moria-erklæringa beskjed om at økologisk produksjon er et viktig satsingsområde. Med betydelig innsats og virkemiddelbruk kan regjeringa nå målet sitt om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen år 2015. Med politisk drahjelp skal norske forbrukere få god tilgang til norskprodusert økologisk mat og landbruket gode muligheter til næringsutvikling.
 
Alle vil ha økologisk mat
Regjeringas satsing er i tråd med forbrukernes ønsker. Salget av økologisk mat øker i dagligvarekjedene. Kokker, matmagasiner og festivaler markedsfører økologisk mat i økende grad. Norske forbrukere speiler en internasjonal trend. I hele den vestlige verden øker salget av økologiske varer sterkt. I Storbritannia tilsvarte veksten i salget 84 millioner norske kroner hver eneste uke i hele fjor. Tyskland og USA er andre land med sterk økologisk vekst. Forbrukerne har tydeligvis tillit til økologisk produksjon.
 
Det er fullt mulig med ei omlegging av det omfanget som må til for å nå 15 prosent-målet. I Sverige sikter myndighetene seg inn på 20 prosent økologisk areal og 25 prosent økologisk offentlig forbruk innen år 2010.
 
I de 20 åra vi har hatt økologisk merkegodkjenning i Norge, er det gradvis bygd opp forskning og rådgiving, og det er samlet og spredd kunnskap om økologisk drift under norske forhold. Det verserer færre myter om økobønder, økologisk landbruk som metode er fakta- og erfaringsbasert.

De positive helse- og miljøeffektene av produksjonsmåten er akseptert i de fleste miljøer. Mange gardbrukere finner omlegging økonomisk og faglig interessant. Tilskuddsordninger og fylkesvise handlingsplaner er viktige virkemidler som støtter opp om omlegging. Likevel går omlegginga for sakte i forhold til målet.
 
For å oppfylle målet i Soria Moria-erklæringa må ytterlige 4-5 000 norske gardsbruk på gjennomsnittlig størrelse legge om til økologisk drift. Det er avgjørende å få svar på hva som skal til for å gjøre det mer attraktivt å legge om. Og hva er de viktigste hindringene for økt omlegging?
 
Synliggjør økologisk landbruk og produkter!
Direkte negative utspill mot økologisk drift er sjeldnere i dag enn for få år siden. Men det er andre effektive mekanismer for å hindre framgang på et område. En av dem er usynliggjøring. Bevisst eller ubevisst usynliggjøring av økologisk landbruk har vært og er en effektiv bremse.

Forbausende ofte "glemmer" landbruksministere og statssekretærer å nevne at økologisk produksjon er et satsingsområde. Bøndenes organisasjoner har ofte "glemt" å ta opp økologisk drift som et tema. Matleverandører "glemmer" å ta med seg økologiske produkter til matmesser og demonstrasjoner. Salgsapparatet "glemmer" å tilby økologiske produkter til storhusholdninger.

Hvilke andre produkter selger helt uten reklame? Manglende tilgjengelighet og oppmerksomhet kan føre til liten etterspørsel etter økologiske produkter fordi kundene ikke vet at produktene finnes. Er ikke produsenter og leverandører stolt av de økologiske produktene? Håper de at økotrenden går over før de må involvere seg for mye?
 
Enten det er uttrykk for lav bevissthet eller en systematisk forglemmelse, er dette noe norske gardbrukere kan tape mye på. Blir det ikke nok produksjon av økologiske produkter i Norge, øker importen. Gjennom egne organisasjoner kan næringa ta mer ansvar for at norske gardbrukere får være med på den økte verdiskapinga som økologisk produksjon representerer. Organisasjonene kan begynne med å huske økologisk landbruk når møteprogrammer, kurs- og opplæringstiltak planlegges og når festtaler holdes.
 
Det kan virke som om landbruket tviholder på teorien om A- og B-stempel. Frykten er at økologisk mat skal framstå som bedre enn annen mat og dermed sette norsk konvensjonell mat i et dårlig lys. Dette forklarer nok mye av motviljen og manglende entusiasme overfor økologisk produksjon fra landbrukets organisasjoner.

Signalene til gardbrukerne har over lang tid vært utydelige. Det er ofte stor sprik mellom oppfatninger og uttalelser fra sentrale tillitsvalgte til de lokale. Det kan skyldes at økologisk produksjon ikke for alvor er tatt inn i organisasjonenes strategier. Dette gjør terskelen for å gå i gang med en omlegging unødig høy.
 
Teorien om A- og B-stempel burde for lenge siden vært gravlagt da det ikke finnes belegg for den. Økologiske produkter øker totalt salg og bidrar til positiv bedriftsprofil. Frykten for B-stempel er også ulogisk.

Økt salg av økologisk mat gir norske gardbrukere mulighet til å produsere mat til en merverdi. Matproduksjon trenger langsiktig planlegging, ikke korte moteblaff. Derfor må gardbrukerne få klar beskjed om at økologisk produksjon er ei viktig satsing, og at de kan forvente støtte i sine egne organisasjoner ved eventuell omlegging. 

Kronikken har stått på trykk i Bonde og Småbruker nr 7/2006.