Emne

Al opp dine egne planter til kjøkkenhagen

Såarbeid

Selv om snøen framdeles ligger dyp i kjøkkenhagen, er tiden inne for å starte vekstsesongen. Mange grønnsaker, urter og blomster trenger lengre vekstsesong enn det de vil få dersom de blir sådd på friland. Vi kan forlenge vekstsesongen ved å så dem inne. En annen fordel med å ale opp planter er at de får et forsprang på ugraset.

Så- og plantejord

Skal du til med planteoppal for første gang eller av andre grunner ikke har egen såjord, kan du få kjøpt ulike så- og plantejordtyper som er godkjent for økologisk dyrking. For kjøpejord vil ofte ledetallet - som er et mål på oppløste næringssalter - være oppgitt. For såjord bør verdien ligge rundt 2. For omplantingsjord kan verdien være 3-5.

Tillaging av egen så- og plantejord

Å lage sine egne så- og plantejordblandinger er spennende og inspirerende. Aktuelle ingredienser kan være torv (om vi bør bruke torv eller ikke av miljøhensyn er diskutabelt), sand, kompost av husdyrgjødsel eller husholdningsavfall, lauvkompost, kalk, hagejord, stein- og tangmel.

Noen forslag til jordblandinger

  • Grunnblanding laget av hagejord, torv, sand og kompost. Til 10 liter blander du 5 l jord +3 l torv +1 l sand + 1 l kompost + 50 g kalk. Tilsett gjerne noe stein- og tangmel.
  • Sand som er blandet med grønnmasse året før kan fungere godt som oppalsmedium. Bland likt volum grønnmasse (f eks kløverrikt plengras) og sand om sommeren og la det ligge fram til oppalet starter neste vår. Sanden bør ikke være for finkornet. Ulempen med denne blandingen er at den er tung å håndtere og derfor bare egnet til oppal i liten skala.
  • Lauv er en god ressurs å bruke til plantejord. Det er også en god erstatning for torv. Men det tar tid å lage en velegnet lauvkompost, omlag 2-3 år. Lauvkomposten blandes med næringsrikt materiale etter behov. En måte er å legge fersk valurt eller brennesle lagvis i komposten året før bruk.

Såing

For å redusere faren for at frø råtner før oppspiring pga kald og våt jord, er det en fordel at såjorden gjøres klar i plantekasser og potter noen dager før såing og settes varmt. Etter såing dekkes plantebrettene - f eks med plast - for å hindre uttørking.

Prikling

Plantene prikles vanligvis på frøbladstadiet eller når de har ett varig blad. Velg ut de sterkeste plantene og beregn noen ekstra som reserve. Alle overflødige planter kastes eller gis bort til venner! Tar du vare på for mange planter blir følgene plassmangel og dårligere stell.

Noen vekster kan med fordel stå  i samme potte fra såing til utplanting. Har du næringsfattig jord på toppen og næringsrik jord i bunnen av potten, unngår du at frøplanten får for næringsrik jord.

Lys og varme

Rett forhold mellom lys og varme er viktig for å unngå katastrofe. Er det varmt og samtidig for dårlig lys vil resultatet ganske sikkert bli lange, skrantne og svake planter. Sørg for mest mulig lys.
Optimal spiretemperatur for de fleste kjøkkenhagevekster er 15-22 er derfor egnet til oppspiring.

En av de viktigste oppgavene i forbindelse med oppalet er å være påpasselig når frøene spirer - spesielt dersom såbrettene står mørkt. Sjekk spiringen morgen og kveld og sett brettene lyst så snart de første spirene viser seg. Det er på dette stadiet at faren for å få tynne, langstrakte stengler er størst. Temperaturen må nå tilpasses lysforholdene. Er lyset dårlig må temperaturen senkes (ca15 for kålvekster). Vær oppmerksom på at pottekanter kan skygge for plantene og gi dårligere lys dersom  pottene ikke er fylt opp med jord.

Generelt er det en fordel om nattetemperaturen kan senkes i forhold til dagtemperaturen. Flere vekster - f eks kål, salat og purre - vil  gjerne ha lavere temperatur på slutten av oppalet (10-15

Vanning

For å holde jevn fuktighet i krukkene og for å bevare fuktigheten lengre er det er en fordel med undervanning. Undervanning vil også hindre at små frø skylles vekk eller samles i klumper. En svak uttørring av jorden en gang i mellom sørger for god lufttilgang og er med på å forebygge soppangrep.

Tilleggsgjødsel

Til vekster med lang oppalstid og til næringskrevende vekster kan det være nødvendig å tilføre ekstra næring. Flytende gjødselblandinger kan du lage av brennesle, fersk husdyrgjødsel eller tørket hønsegjødsel.

  • Brenneslevann: lages høsten før bruk og lagres i dunk eller lages av tørkete brennesler et par uker før bruk. Bruk 1 kg ferske eller 150 g tørkete nesler til 10 1 vann og la det gjære i minst 14 dager. Rør hver dag. Blandingen fortynnes 1:10 før bruk. Gjødselvann av valurt kan lages til på samme måten. Gjødselvann av tørket hønsegjødsel : Bruk 1 ts gjødsel til 1 l vann og la det stå et døgn. Rør godt før bruk.
  • Hest- og kugjødsel: Ha noen liter gjødsel i en nettingsekk i en dunk med vann, la det stå noen dager og tynn ut til blandingen får svak tefarge.

Vær oppmerksom på at tilførsel av for mye gjødsel kan føre til at plantene blir mer utsatt for skadedyr og sjukdom.

Herding av plantene før utplanting

Småplanter som har stått i et fuktig vekstrom i oppalstiden har vennet seg til et klima med høy luftfuktighet. En brå overgang til uteliv med sol og vind kan bli en tøff belastning. Det er en fordel om plantene får venne seg gradvis til nye klimaforhold. Sett plantene ut, helst i skygge den første tiden og øk gradvis utetiden. Bruk gjerne en uke på herdingen.

Utplanting

Plantene bør vannes godt så de er saftspente ved utplantingen. Utplantingsjorden må også være fuktig. Det er en fordel med overskyet vær med høy luftfuktighet ved utplantingen. Dersom det er finvær, bør du plante ut om kvelden. Klipp noe av røttene hvis de har blitt svært lange under oppalet, noe som ofte gjelder for purre. Til slutt må du passe på at torvklumpen blir dekket med jord for å hindre uttørking.