Emne

En kjøkkenhage på lag med naturen

Finnes det en bedre følelse enn tilfredsstillelsen ved å rusle rundt i kjøkkenhagen og høste inn selvproduserte gulrøtter, salat og timian til dagens middag? Mat produsert uten giftige kjemikalier, og med gjødsel fra kompostbingen eller fra andre naturlige kilder! Å dyrke økologisk er givende fordi du produserer mat på en måte som bidrar til å opprettholde en sunn og fruktbar jord.

Grunnlaget for en harmonisk hage i god økologisk balanse er å ha respekt og forståelse for at alt levende i hagen. Alt fra bakterier til pinnsvin har viktige funksjoner i økosystemet. Et annet viktig punkt er prinsippet om sirkulering av næringsstoffer og bruk av lokale ressurser. Eksempel på en lokal ressurs som naturlig knytter seg til den økologiske hagen er matavfall fra husholdningen.

Kjøkkenhage med mange samarbeidspartnere

Når du arbeider i hagen er du aldri aleine. Hvem kjenner vel ikke meitemarken som en arbeidsom og trofast venn i hagen. Den bryter ned gress og blader så det blir næring til nye planter, og den løsner på jorden så den blir mer porøs og bedre egnet til plantevekst.

Men hva med alle de andre millionene av gratisarbeiderene? Den svarte hagejorden er spill levende - det kryper og myldrer av et uttall organismer - midd, nematoder, meitemark, bakterier, biller, spretthaler, alger, sopp, edderkopper og mange flere.

Organismene har alle sine bestemte oppgaver og den økologiske balansen er avhengig av dem alle. Organismene i jorden har stor betydning for nedbrytings- og oppbyggingsprosesser i naturen og for å frigjøre næringsstoffer til ny plantevekst.

Gjensidig avhengighet

Ikke bare har vi stor nytte av jordorganismene, vi er helt avhengige av dem. Vi bør derfor gjøre hva vi kan for at alle gratisarbeiderne trives i hagen vår.

Gjødsler vi med kunstgjødsel og sprøyter med giftige midler kan det fort oppstå ubalanse i jordøkosystemet. I økologisk hagebruk er mye av arbeidet rettet mot å gi jordorganismene gode forhold - i prinsippet konsentrerer vi oss mer om jorden enn om plantene. Filosofien er at en god jordkultur frambringer sunne og sterke planter. Gode forhold for jordorganismene er tilgang på luft, vann og næring. I tillegg trives de fleste organismene med en pH (mål for surhet) i jorden på 6 - 6,5.

Hvordan skape gode forhold?

Gode forhold oppnår vi ved å arbeide jorden skånsomt, tilføre organisk materiale, sørge for at jorden er passe fuktig, og om nødvendig kalke til ønsket surhetsgrad. Måling av surhetsgraden kan gjøres ved hjelp av pH-papir som kan kjøpes på apotek eller hagesenter.

Skånsom jordarbeiding vil si å arbeide jorden så lite som mulig og unngå jordpakking. Ofte forbinder vi jordpakking med tunge landbruksmaskiner, men det vil også være fare for jordpakking dersom du arbeider med jorden under våte forhold eller bruker hurtigroterende redskaper.

Løsne jorda, ikke spavend

Av hensyn til jordorganismene bør ikke jorden spavendes, men bare løsnes, for eksempel med et greip.

Foruten å ta hensyn til medarbeidere i jorden, vil jordlufting framfor jordvending forenkle våronnen og spare ryggen din!

Er jorden for våt kan den grøftes og er den for tett kan den forbedres ved tilsetting av torv eller sand, eller ved å dyrke planter med kraftig rotsystem som har evne til å løsne jorden.

Næringstilførsel

Næring tilfører du med organisk materiale som gressklipp, husdyrgjødsel, husholdningsavfall eller tang. Husholdningsavfall er en viktig næringsressurs til hagen. Av praktiske og hygieniske grunner bør matavfall komposteres i binge før det tilføres jorden.

De viktigste næringsressursene for en småhageeier er gressklipp og matavfall og i de fleste tilfellene er næringsinnholdet i disse materialene fullt tilstrekkelige til kjøkkenhagen.

Gressklipp bør framheves fordi det i tillegg til å tilføre næring også beskytter jorden og hindrer uttørking. En annen fordel med jorddekke er at det hindrer frøugress i å spire. Det fører til mindre arbeid med luking.

Sopp og bakterier til nytte

I tillegg til næringen som blir frigjort fra nedbrutt organisk materiale, foregår det spennende prosesser i jorden som har betydning for næringsforsyningen.

Binding av nitrogen fra luften ved hjelp bakterier som lever på røttene til belgvekster (eks kløver, bønner og erter) er av stor betydning i økologisk drift. Likeså har symbiosen mellom sopp og røtter (mykorrhiza) stor betydning for tilgjengeligheten av fosfor som er et annet viktig næringsstoff.

Det er viktig å merke seg at tilførsel av kunstgjødsel og soppmidler hemmer eller er direkte ødeleggende for disse viktige prosessene.

Planlegging av den økologiske hagen

Siden jordorganismene har en så stor betydning for at den økologiske hagen skal fungere godt, er første bud å sjekke om hagejorden gir gode forhold for organismene. Som nevnt er det mulig å forbedre forholdene dersom de i utgangspunktet ikke er de beste.

Vekstskifte

Et viktig stikkord i økologisk drift er vekstskifte. Vekstskifte vil si at vekstene skifter plass i hagen år for år etter et bestemt system.

Det er flere grunner til at vi benytter oss av det. Den ene er at vi kan utnytte næringsstoffene bedre. De ulike vekstene har ulikt næringsbehov og de har ulikt rotsystem som gjør at næringen kan utnyttes i ulik jorddybde. I plantevernsammenheng er det også en fordel med vekstskifte for å regulere sjukdommer og skadedyr.

Sjukdommer og skadedyr er ofte artsspesifikke og det er derfor lurt å samle vekster fra samme familie i samme skiftet. Persille, gulrot, pastinakk og dill hører f eks til samme familie. Hvis vi i tillegg tar hensyn til næringsbehov kan planen for et fireårig vekstskifte se slik ut:

  • 1. år: nitrogensamlende vekster som gir næring til jorden f eks ettårig kløver, bønner og erter
  • 2. år: næringskrevende vekster som purre, selleri og kålvekster
  • 3. år: mindre næringskrevende vekster som gulrot, persille, rødbete, salat og ettårige urter
  • 4. år: potet

Jo mer kunnskap og erfaring du får med økologisk hagedyrking, jo mer spennende blir det. Men uansett, om du i starten ser det som urealistisk å ta steget fullt ut og følge alle de økologiske retningslinjene er det enkelt å begynne med noe. Gode eksempel er å bruke gressklipp som jorddekke og kompostere matavfallet for å resirkulere næringsstoffer til hagen. Da er du allerede godt i gang!