Agropub

Anne-Kristin Løes, Bioforsk Økologisk, Trond M. Henriksen, Høgskolen i Hedmark, Ragnar Eltun, Bioforsk Øst

Vi trenger mer norskprodusert økologisk korn, og på gårder med lite husdyrgjødsel må en basere seg på grønngjødsling. Det fjernes relativt lite næringsstoff fra jordet ved korndyrking hvis halmen blir igjen på jordet. Ei kornavling på 400 kg per daa inneholder 6-7 kg nitrogen (N), 1-1.5 kg fosfor (P) og 1-2 kg kalium (K). På godt oppgjødslet jord kan det derfor dyrkes korn med grønngjødsling i mange år. De mest aktuelle metodene i Norge er enten å bruke en hel vekstsesong til grønngjødsling, eller å dyrke kløver som en underkultur sammen med kornet:

• En ettårig grønngjødsling kan såes til om våren, eller etableres som gjenlegg i korn året før. I grønngjødslingsåret kuttes plantemassen 2-3 ganger i løpet av vekstsesongen og spres utover jordet. Dette fremmer ny vekst og N-fiksering, og virker hemmende på ugras.
• Underkultur såes inn om våren etter at kornet er sådd, gjerne i forbindelse med ei ugrasharving. Den konkurrerer lite med kornet, og utover høsten fungerer den som en kombinert fangvekst og N-fikserer. Underkulturen eller grønngjødslingsenga pløyes ned seinest mulig om høsten, eller neste vår avhengig av jordtype og lokalklima.

I seinere år har vi fått mye ny kunnskap om økologisk korndyrking, blant annet gjennom to strategiske forskningsprogram. Effekten av å dyrke korn med underkultur år etter år på samme areal var imidlertid ikke tilstrekkelig godt undersøkt her. I 2002 bevilget Norges forskningsråd midler til prosjektet "Gjentatt bruk av kløver i underkultur som en strategi for økonomisk lønnsom økologisk kornproduksjon", 2002-2006. Prosjektet har undersøkt om denne grønngjødslingsmetoden kan anbefales for kornproduksjon på økologiske gårder uten husdyr.

Materiale og metoder

Det ble lagt ut forsøksfelt på økologisk areal på Apelsvoll i Oppland og Kise i Hedmark. Det var ikke tilført husdyrgjødsel eller andre næringsstoff på flere år, og jordanalysene for P og K (AL-løselig) viste lave verdier på Kise og middels høye på Apelsvoll.

De viktigste sammenlikningene, vist i tabell 1, var mellom korn uten kløver underkultur, korn med gjentatt bruk av kløver underkultur og korn med ettårig kløvereng som grønngjødsling i andre forsøksår. Innsåing av grasfrø ble undersøkt i ledd 2, 4 og 5. Det ble ikke tilført annen næring til forsøket enn grønngjødsel. Halmen ble hakket opp, men ikke fjernet. Pløying foregikk om våren. I 2003 ble rutene med ettårig grønngjødsling slått to ganger.

Registreringene omfattet uorganisk N i jorda vår og høst, korn- og halmavling, og måling av biomasse samt N-innhold i ugras, underkultur og eventuelt korn om våren, midtsommers, ved tresking og seinhøstes. N-balanse ble beregnet som N-mengden i biomasse av grønngjødsel seinhøstes minus N-mengde fjernet i korn tidligere på høsten. For å ta hensyn til kløverrøttene ble N-mengden i overjordisk biomasse ganget med 1.25.

Tabell 1. Forsøksledd på Apelsvoll og Kise 2002-2006.

Resultater og diskusjon

Kornavlingene økte betydelig ved bruk av underkultur, omlag 30% (tabell 2). I startåret var det tendens til avlingsnedgang, men den var ikke statistisk sikker. Både økningen i kornavling ved gjentatt bruk av kløver i underkultur og en svak nedgang i etableringsåret er i tråd med andre langvarige forsøk i Norden (Känkänen m.fl., 2001).

Første og andre år etter en ettårig grønngjødsling var det god avlingsøkning, men så var ettervirkningen borte. I gjennomsnitt for fireårsperioden 2002-2005 var det 21% høyere avling i ledd 3 og 4 sammenliknet med ledd 1 og 2, men bare 2% høyere avling i ledd 5 og 6 sammenliknet med 1 og 2 fordi det var ett år uten kornavling i disse leddene.

Tabell 2. Kornavlinger (15% vann; snitt for begge forsøksfelt) i startåret 2002, i gjennomsnitt for 2003-2005 og i ettervirkningsåret 2006. Avlinger med ulike bokstaver (a, b) er statistisk forskjellige (p<0.05). Hva som ble dyrket i de ulike forsøksleddene er forklart i Tabell 1.

Selv om det var en tydelig avlingsøkning ved bruk av kløver underkultur, var ikke N-mengden i grønngjødsel seinhøstes stor nok til å kompensere for den N-mengden som ble fjernet med kornavlingene. Den akkumulerte N-balansen viste et underskudd for alle ledd, men underskuddet var mindre i leddene med kløver underkultur.

I leddene med ettårig grønngjødsling var det et betydelig N-overskudd i 2003, men ikke nok til å kompensere for to påfølgende år uten grønngjødsling. Raigraset i ledd 2 konserverte en del N som ellers ville gått tapt. Det akkumulerte N-underskuddet var her ca 14 kg per dekar, mot 20 kg i ledd 1 uten underkultur.