Gjødsel & næring

Frigjøring av næringsstoffer fra grønngjødsel


Publisert: 29/03/2007 11:10
Sist endret: 30/03/2007 14:01

Gjødselvirkning og hastigheten av frigjøringen av næringsstoffer fra grønngjødsel påvirkes av så vel plantemassen som nedbrytningsforhold i eller på jorda. Derfor vil effekten av grønngjødsel variere fra plass til plass avhengig av en rekke forhold. Hovedregelen er at jo yngre og mer bladrik veksten er, jo raskere frigjøres næringsstoffene fra plantemassen etter nedmolding eller slått. Omvendt går nedbrytinga av det organiske materialet langsommere jo større andel stengel vekstene har og jo eldre de er. Nedbrytningen går raskere når det er varmt enn når det er kaldt, raskere når det er passe fuktig enn når det er tørt eller helt vått, raskere når jorda har en nøytral eller lett basisk pH enn når det er surt, og raskere når jorda har en god struktur enn når den er pakket. Som regel går nedbrytningen raskere i sandjord enn i leirjord.

Frigjøringshastigheten er også påvirka av om plantemassen moldes ned eller ikke og hvordan denne nedmoldinga eventuelt gjøres. Poenget er at nedbrytningen sikres optimale forhold. God kontakt mellom jord og plantemasse er viktig, men for dyp nedmolding kan redusere lufttilgangen og dermed nedbrytningsprosessene. Det samme kan være tilfelle dersom plantemassen blir liggende i for tjukke lag.

Fig. 7.1  inn her

Det er ikke uvanlig at vekst og spiring hemmes de første ukene etter innblanding av fersk, næringsrik plantemasse. Dette skyldes ikke mangel på næring, men derimot giftige (fytotoksiske) nedbrytingsprodukter. I forsøk er det påvist at den hemmende effekten kan holde seg i 3-4 uker ved 15 °C i jorda. Under kjøligere forhold vil effekten sannsynligvis vare noe lenger.

Under gode forhold kan 35-50 % av nitrogenet i en ung, bladrik grønnmasse frigjøres i de første månedene etter nedmolding. Forholdet mellom stengel og blad har særlig mye å si for frigjøring av nitrogen. Etter hvert som en plante eldes, vil den få større andel stengel i forhold til blad. Forholdet mellom stengel og blad varierer også mellom ulike arter. C/N-forholdet i plantematerialet brukes ofte som kriterium for om det skjer en netto frigjøring (mineralisering) eller en netto binding (immobilisering) av nitrogenet i jorda. Kritisk C/N-forhold varierer mellom 15 til 33 i ulike undersøkelser, men er ofte satt til 20-30. Om C/N-forholdet ligger høyere enn dette kan en regne med en netto binding av nitrogen.

C/N-forholdet alene er ikke alltid et tilstrekkelig mål for å si noe om forventet nitrogenfrigjøring. Selv i planter med et forholdsvis lavt C/N-forhold kan frigjøringen av nitrogen være forholdsvis liten. I slike tilfeller kan en stor andel av nitrogenet være kapslet inn i ligninforbindelser som gjør en god del av nitrogenet utilgjengelig på kort sikt.

Kalium i plantemateriale er lett tilgjengelig fordi mesteparten av kaliumet finnes i cellesaften. Kalium i jorda bindes i leirmineral, men vil i lette jordarter (sand, grus) være utsatt for utvasking. På den måten vil kalium fra grønngjødsel lett gå tapt på lette jordarter. Dette gjelder spesielt ved nedmolding om høsten i områder med ustabile vintrer. Å la være å molde ned grønngjødsla om høsten kan føre til at cellene fryser og kalium tapes fra plantemassen. I slike tilfeller er bruk av flerårige kulturer som trekker næringsstoffene ned i røttene om høsten langt bedre enn ettårige grønngjødselvekster. Dette gjelder ikke bare for kalium, men også for nitrogen, fosfor og en rekke andre stoff.

Ved høy temperatur og tilstrekkelig fuktighet kan grønngjødsel være en like rask fosforkilde som fosfor tilført i lettløselig form i kunstgjødsel. Tilgjengeligheten av fosfor for plantene styres av fosforinnholdet i den tilførte plantemassen. Det er liten fare for immobilisering av fosfor ved nedbrytning av grønnmasse.

Grønngjødsel kan også være en svovelkilde. Plantemasse som inneholder mer svovel enn 0,15 % i tørrstoffet (eller som har et C/S forhold under 200) vil sannsynligvis gi en netto frigjøring av svovel. Frigjøringen av svovel er spesielt følsom for lave temperaturer (mer enn andre næringsstoff). Det er påvist at frigjøringen er svært langsom ved temperaturer under 10 °C. 

Det er foreløpig lite kunnskap om mikronæringsstoff og grønngjødsel, men det ser ut til at en rekke slike mikronæringsstoff blir lettere tilgjengelig etter bruk av grønngjødsel. Et doktorarbeid i Sverige viser blant annet at jorddekke med grashakk har gitt betydelig avlingsøkning i grønnsaker. Det ble påvist økt opptak av en rekke mikronæringsemner i grønnsakene (B, Ba, Cl, Cu, Mn, Se, Zn) ved bruk av grashakk som gjødsel. Samtidig ble opptaket av enkelte uheldige stoffer redusert (Al, Cs og Tl).

Les videre: