Aktuelle grønngjødslingsvekster
Det finnes en lang rekke aktuelle arter og blandinger til grønngjødsel. Hvilke arter og blandinger en bruker må velges i sammenheng med dyrkingsmåte og bruksområde. I tillegg må plantene trives under de aktuelle jord- og klimaforhold. Innenfor de enkelte vekstene kan det være store sortsforskjeller og mye er uavklart på dette feltet, i alle fall hva angår de mer «eksotiske» artene. Noen av de ettårige vekstene overvintrer i mildt klima. I praksis er det ofte mer hensiktsmessig å bruke blandinger framfor enkeltarter til grønngjødsel. Dette har sammenheng med at ulike arter utfyller hverandre både når det gjelder vekstrytme, vekstmåte, rotdyp, nitrogensamling og så videre.
Beskrivelse av aktuelle grønngjødslingsvekster
Ettårige - belgvekster
- Åkerbønne, bondebønne (åkervikke, bønnevikke): Rask etablering også på jord med lav temperatur, kraftig og dyp rot. 50-150 cm høy, følsom for forsommertørke, effektiv nitrogensamler, tåler jord med høy vannstand, tåler ikke slått. Kan med fordel dyrkes alene.
- Fôrert: Etablerer seg raskt, konkurrerer mot ugras i begynnelsen, lite og grunt rotsystem, svak stengel og uegnet i renbestand, nitrogenet frigjøres lett med fare for tap, tåler slått før blomstring. Fôrerter må brukes istedenfor mindre bladrike sorter.
- Lupin: Både ett- og flerårige varianter. Av ettårige finnes tre hovedtyper: gul, blå og hvit lupin. Bør ikke sås for tidlig, svak vekst den første tiden etter såing, konkurrerer dårlig mot ugras, kraftig pålerot, 100-150 cm høy. Gul lupin er lite kravstor, tørkesterk, trives best på lette, svakt sure jordarter. Blå lupin etablerer seg raskere enn gul og har kortere vekstsesong, trives best på lett, veldrenert, ikke for sur jord, tåler høy pH. Hvit lupin er varmekrevende, etablerer seg raskere enn de to andre, konkurrerer bedre mot ugras, vokser på jord med både lav og høy pH, tåler bedre frost enn de andre. Lupin dyrkes oftest alene, tåler dårlig å bli slått i sesongen. Flerårige varianter brukes mye i veikanter eller lignende.
- Aleksandrinerkløver: Utvikler seg langsomt i starten, dekker godt mot ugras etter hvert. 30-60 cm høy, varmekjær, trives med varm leirjord med god fuktighet, kraftig rotsystem, tåler slått. Fin i blanding med raigras og andre arter i en blanding, lite aktuell alene.
- Perserkløver:Etablerer seg seint, men raskest av kløverartene, kommer kraftig seinere i sesongen, 30-100 cm høy. Kan sås tidlig, tåler lett frost, grunt rotsystem, trives best på fuktig jord med pH rundt 7, svært god vekst ved gode forhold, rask omsetning etter nedmolding.
Ettårige - andre
- Fôrreddik: Svært rask etablering og kort veksttid, godt egnet som fangvekst i korsblomstfamilien
- Havre: Aktuell i en blanding med fôrvikke, italiensk raigras og eventuelt andre arter i en ettårig grønngjødselblanding, etablerer seg raskt.
- Honningurt: Etablerer seg tett og raskt, god konkurranseevne mot ugras, 70 cm høy. Lite kravstor til jord, biplante, god fangvekst, tåler noe frost, tåler ikke slått, blomstrer i blått over en lang periode. Kan dyrkes alene eller i blanding med for eksempel blodkløver (gir en fin fargekombinasjon).
- Westerwoldsk raigras: Etablerer seg raskt, men har et svakt rotsystem, er næringskrevende og krever god tilgang på vann, er mest brukt som grønnfôr, mindre brukt som grønngjødsel.
Vinterettårige - belgvekster
- Blodkløver: Sein etablering, dekker godt etter hvert. 50-70 cm høy, varmekjær, mindre kravstor til jord, overvintrer under gunstige forhold. Bør brukes sammen med noe som dekker godt i starten, for eksempel honningurt.
- Jordkløver (subkløver): Sein etablering, god busking, dekker godt mot ugras etterhvert, svakt rotsystem, lavtvoksende, egner seg som underkultur, trives best på lette jordarter. Overvintrer sjelden i Norge.
- Lodnevikke (vintervikke): Sås om høsten, etablerer seg ganske seint, middels dyp pålerot med evne til å trenge gjennom tett jord, aktuell som fangvekst gjerne sammen med rug, gir god ettervirkning dersom plantene etablerer seg godt, trives på alle jordarter og overvintrer under gunstige forhold og gi en betydelig grønnmasse neste vår.
Vinterettårige eller toårige - andre
- Rug: Etablerer seg raskt også ved lav temperatur, kan brukes som fangvekst, overvintrer, tåler slått.
- Italiensk raigras: Toårig variant av raigras, men i Norge er den som regel ettårig, spirer villig med rask utvikling, trives best med kjølig og fuktig klima, overvintrer dersom vinteren ikke er for lang, trives godt på leirjord, ikke på sur eller våt jord, nitrogenkrevende, god i grønngjødselblandinger, tåler slått og har rask gjenvekst, vokser seinere enn westerwoldsk raigras, men kommer raskere når det først er etablert, har bedre gjenvekst og vokser lengre utover høsten.
Flerårige - belgvekster
- Rødkløver: Kraftig rotsystem, effektiv nitrogenbinding, svært aktuell som helårig grønngjødslingsvekst (alene eller i blanding med en grasart), sen etablering og bør sås som gjenlegg i korn eller lignende året før den brukes som grønngjødsel. Liker dårlig sur jord, tåler slått (ikke for sein slått, stor bladmasse kan hemme gjenvekst).
- Alsikkekløver: Bedre alternativ enn rødklver på dårlig drenert eller sur jord, tørkesvak, etablerer seg langsomt, tåler lav temperatur, tåler slått.
- Hvitkløver:Lavtvoksende, etablerer seg langsomt, dekker godt mot ugras etter hvert, tåler lav temperatur, trives på de fleste jordarter, tåler slått, sprer seg med utløpere. Meget god som underkultur i korn. Hvitkløver er flerårig og kan skape ugrasproblem om den brukes på steder som ikke pløyes.
- Luserne: 50-150 cm høy, dyp og kraftig pålerot, trives best i varmt og tørt klima, stor bladmasse som er størst andre vekstsesong, trives best på moldholdig, kalkrik jord, tåler ikke sure, tette eller vedvarende fuktige jorder, er tørketolerant og tåler slått.
Flerårige - andre
- Raigras, engelsk: Langsom etablering, røttene har god evne til å gjennomveve jorda, trives best på leirjord, men også annen jord som ikke er sur, for våt eller tørr, ikke spesielt vinterherdig, vokser langt ut på høsten, god fangvekst.
- Engsvingel: Mye brukt grasart som egner seg i blanding med rødkløver, sen etablering og bør sås som gjenlegg i korn eller lignende året før den brukes som grønngjødsel.
- Stornesle: 30-130 cm høy, lang og greinet pålerot, formerer seg med frø og krypende jordstengler, stor utbredelse, kan lett bli et ugrasproblem, bør stå på samme plass i flere år, trives på varm, løs humus- og næringsrik jord, merkeplante på jord med høyt nitrogeninnhold, brytes lett ned, egner seg til gjødselvann.
- Valurt: Samlingsnavn for flere arter og krysninger i slekten Symphytum. Russisk valurt er best egnet som grønngjødslingsvekst, setter sjelden frø, 60-100 cm høy, dyp og kraftig rot, formeres lett med rotskudd, 40-60 cm planteavstand, bør stå på samme plass i mange år, trives på de fleste jordarter, stor plantemasse som kan slås 3-4 ganger i sesongen, kaliumrik, egner seg til jorddekking eller gjødselvann.
Les videre:
- Grønngjødsel
- Næringsinnhold i noen grønngjødslingsvekster
- Frigjøring av næringsstoffer fra grønngjødsel
- Avlingsnivå ved bruk av grønngjødsel
- Bruksområder for grønngjødsel
- Aktuelle grønngjødslingsvekster (du er her)
- Dyrknigsteknikk spesielt for grønngjødsel
- Råd ved bruk av grønngjødsel
- Regler og tilskudd
- Anbefalt litteratur


