Gjødsel & næring

Dyrkingsteknikk spesielt for grønngjødselvekster


Publisert: 29/03/2007 11:30
Sist endret: 30/03/2007 15:58

Mye usikkerhet er knyttet til hvordan grønngjødsel best dyrkes i praksis. Dette gjelder både teknisk og agronomisk. De største tekniske problemene er knyttet til slått og nedmolding, særlig i samplantingssystemer. Det er viktig å få slått plantemassen slik at de ikke kveler gjenveksten eller skaper problemer med nedmolding (henger seg på plogen eller lignende). Grønngjødselvekstene må ikke vokse inn i hovedkulturen eller overleve og skape ugrasproblem i etterfølgende kulturer. Det er også vanskelig å vite hva som er best tidspunkt for slått og nedmolding. Nedenfor følger noen generelle anbefalinger.

Såing og valg av arter/sorter
Radsåing gir som regel bedre resultat enn breisåing, særlig ved arter med store frø. Sådybden bør være omtrent 10 ganger så stor som diameteren av frøet. Når grønngjødselkulturen består av arter med ulik frøstørrelse kan det være aktuelt å så store frø med radsåmaskin og de små i en grasfrøkasse og deretter harve og tromle hele arealet. Små frø kan også sås for hånd ved å benytte ei "sveivekasse". Det kreves lang erfaring før en klarer handsåing godt. Når det gjelder såmengder henviser vi til frøkatalogene. Dersom det passer best å breiså, bør de foreslåtte frømengdene økes med 20-30 %. Sortsvalget kan være avgjørende når det gjelder grønngjødselvekster. Feil sort kan gjøre effekten av grønngjødsel dårlig. Dette gjelder for eksempel for hvitkløver brukt som underkultur i korn (Milkanova anbefales), jordkløver og vintervikke (noen sorter er ikke tilpasset norsk klima), erter og vikker (sorter av fôrerter og fôrvikker anbefales da disse gir større bladmasse) og andre arter. Generelt anbefaler vi blandinger framfor enkeltarter til grønngjødsel. Dette gjelder særlig dersom kulturen skal slås i løpet av vekstperioden eller at kulturen skal vokse gjennom en hel vekstsesong. Ulike arter har ulike egenskaper i forhold til å tåle slått, tåle tørkeperioder og binde og frigjøre næringsstoff (se oversikten over).

Slått
For grønngjødselblandinger som tåler flere gangers slått bør vekstene etablere seg tilstrekkelig før første slått (som regel etter 4-8 uker etter såing). Deretter kan en slå hver 3.-6. uke, avhengig av ugraspresset og vekst. Det er en fordel å slå med et redskap som gir et reint snitt for å sikre rask og god gjenvekst. Et klippende eller skjærende redskap vil derfor være bedre egnet enn en slaghøster. En slaghøster vil derimot være godt egnet til siste slått om høsten.
Tap av nitrogen fra grønnmasse som blir liggende oppå bakken kan være betydelig (tapes som ammoniakk), og det kan diskuteres om det er riktig å la grønnmasse brytes ned på denne måten. Det vil lette gjenveksten dersom grønnmassen blir fordelt jevnt utover. En blanding av ulike arter bør ikke stubbes lavere enn 5-6 cm for ikke å ødelegge vekstpunktet til de mest følsomme artene. Åkerbønner, erter, lupiner og enkelte andre arter har vanskelig for å vokse opp igjen dersom de blir slått, og bør derfor få stå urørt fram til nedmolding.

Tidspunkt for nedmolding
For å kunne nytte grønngjødsel som en effektiv næringskilde er det viktig å unngå tap av næringsstoff ved enten utvasking, overflateavrenning eller fordamping. Viktig tiltak for å unngå dette er å tilpasse tidspunktet plantemassen slås, moldes ned eller legges på som jorddekke slik at tidspunkt for forventet frigjøring av næringsstoff samsvarer med når plantene har bruk for næring. Dette er utfordrende og det er nødvendig å kjenne både jord, klima og oppførselen til det aktuelle plantematerialet for å finne gunstigst mulig tidspunkt for jorddekke eller innarbeiding i jorda.

Nedmolding av grønngjødsel før høstkorn kan være aktuelt på tung jord i områder med stabile vintre, mens det på lettere jord er fare for utvasking. I flerårige vekster som gras og kløver bindes næringsstoffene godt og det er liten fare for utvasking fra jord og planter. Ved pløying eller annen nedmolding vil imidlertid disse næringsstoffene frigjøres og sommer- eller høstpløying kan derfor føre til stor utvasking. Dersom pløyinga etterfølges av ei brakking øker faren for utvasking.

I områder med tørt ogkaldt klima og/eller tung jord kan høstpløying forsvares, spesielt dersom enga domineres av gras. Gammel eng består som regel mest av grasarter og røttene er mer forveda enn i ny eng. Slik eng kan det være nødvendig å pløye om høsten for å få frigjort næring til kulturplantene neste vår. Fordi næringsstoff frigjøres raskt i ung, belgvekstrik eng må ei slik eng pløyes så seint som mulig dersom det skal være forsvarlig å pløye den om høsten.

Overvintrende grønngjødslingsvekster
I Norge er det viktig å tenke på frostherdighet ved valg av overvintrende grønngjødslingsvekster. I våte vintrer vil det kunne vaskes ut betydelige mengder næringsstoff fra dødt overjordisk plantemateriale. Jo mer hellende terrenget er og jo fuktigere klima, jo større er faren for dette. Planteforsk (nå Bioforsk) har undersøkt vinterherdighet i potteforsøk hos en rekke arter som egner seg for underkultur. De fant at lodnevikke (Vicia villosa), spesielt sorten Hungvillosa var den som overvintret best, etterfulgt av legesteinkløver (Mellilotus officinalis), blodkløver (Trifolium incarnatum), sneglebelg (Medicago lupulina), hvitkløver (T. repens), jordkløver (Medicago trunculata) og snegleluserne (Medicago scuttelata). Det ser ikke alltid ut til at dette stemmer i felt. På Kise på Helgøya overvintret lodnevikke dårlig.

Plass i vekstskiftet
Hvilken plass grønngjødsel bør ha i vekstskiftet må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Når grønngjødsel dyrkes som hovedkultur gjøres dette som regel før korn eller grønnsaker. Et eksempel fra Danmark:

  1. Bygg med gjenlegg
  2. Kløvereng som helårsgrønngjødsling
  3. Næringskrevende grønnsaker som hvitkål og purre
  4. Bygg med underkultur
  5. Mindre nærings¬krevende grønnsaker som gulrøtter og løk
  6. Erter med etterkultur av oljereddik

Varianter av dette vekstskiftet kan være å dyrke frø av rødkløver, og hvete kan komme etter kløver istedenfor grønnsaker. Som et alternativ til de to siste årene med grønnsaker etterfulgt av erter kan en legge inn et år med havre/erter til modning og få et 5-årig omløp.
Når grønngjødsel brukes som underkultur, kan dette gjøres i alle kornartene. En må imidlertid være klar over faren for oppformering av skadegjørere (kløverråte, visnesjuke og snutebiller) ved ensidig drift hvis kløver kommer for ofte i vekstskiftet.

Dyrking av grønngjødsel som dekkmateriale kan gjøres i felt med en flerårig grønngjødselblanding som slås og legges ut over kulturplantene. Grønngjødselfeltet kan på denne måten ligge i flere år, mens en driver vekstskifte blant kulturplantene for øvrig, som alle godt kan få tilført jorddekke. Et slikt opplegg egner seg best for småhager. Flerårige vekster som brennesle og valurt kan utnytte arealer som ellers ikke er egnet for landbruksdrift og vil på den måten ikke inngå i vekstskiftet.

Les videre: