Dyrevelferd er viktig
i økologisk landbruk
Liv Birkeland, Bioforsk Økologisk
Da industrialiseringa av landbruket startet i begynnelsen av forrige århundre, var det mange som oppfatta at dette var ei feil utvikling når det gjaldt dyrevelferd. Og flere nye problemer oppstod med dertil hørende løsninger.
Ett skritt fram, ett tilbake
Risikoanalyse
I rapporten Dyrehelse og dyrevelferd i økologisk landbruk - en vurdering av risikoområder fra 2004 framhever Britt Henriksen og Lise Grøva at det etiske aspektet bør komme enda tydeligere fram i reglene for økologisk dyrehold. En klarere beskrivelse av god dyrevelferd vil også bevisstgjøre husdyreierne i forhold til sitt ansvar for dyrevelferden. Blant annet må eieren/røkteren være oppmerksom på reglene som begrenser antall sykdomsbehandlinger med legemidler som har tilbakeholdelsestid. Disse bestemmelsene kan innebære en risiko for at dyr ikke blir behandlet, eller at behandling av syke dyr blir utsatt fordi det kan føre til at dyret, melka eller kjøttet mister godkjenningen som økologisk for en periode. Dette vil kunne føre til tapte inntekter på grunn av bortfall av merpris på økologiske produkter.
Rapporten andbefaler:
- Utvikling og innføring av kompetansekrav til husdyreier
- Utvikling av verktøy som kan måle grad av velferd
- Identifisering av husdyrraser egnet for økologisk drift
- Parasittkontroll tilpasset norske forhold
- Kompetanse om naturlige terapeutiske midler og metoder
- Kunnskap for å imøtekomme problemer med fjørhakking og kannibalisme
- Kunnskap om forekomst av zoonoser i forhold til driftsopplegg, slakterutiner og konsumentoppfatning
- Sammensetning av fôrseddel
Hos Bioforsk Økologisk arbeider Britt Henriksen særlig med velferdsvurdering hos melkekyr. Parasittsjukdommer hos sau og angrep av flått er fagfeltet til Lise Grøva.
Andre aktuelle artikler og rapporter:
>> Åtferd hos ku
>> Økologisk svineproduksjon
>> Reviderte regler for økologisk storfehold


