Agropub

Klimagasser og agronomi

• Økologisk produserte varer og klimagassutslipp

  Animalske matvarer som melk bidrar med over dobbelt så høye klimagassutslipp, og kjøtt med 15 ganger så høye klimagassutslipp som vegetabilske matvarer. Dette skyldes at mye energi tapes når gras og proteiner omsettes i vommen på kua.

• Mindre klimagassutslipp og mer organisk materiale i jorda

  Siden 1981 har Rodale Institute i Pennsylvania sammenlignet tre ulike dyrkingssystem: to økologiske vekstskifter, med og uten husdyrgjødsel, og ett konvensjonelt system. Etter 30 års registreringer konkluderer instituttet med at det er nokså like avlinger, men at det er store forskjeller med hensyn til blant annet jordkvalitet, energiforbruk og klimagassutslipp mellom systemene.

• ”Karbonskole” for produsenter

  Økologisk landsforening har lansert en hjemmeside om karbon og energisparing for produsenter. Hjemmesida skal hjelpe bønder til å forstå de kompliserte sammenhengene mellom egen gård og energi og klima. På sida finner du grunnleggende kunnskap om karbonkretsløpet i naturen og tips til energisparing på gården.

• Dansk nettside for økologisk landbruk og klima

  Den danske Økologisk landsforening har en egen nettside om økologisk landbruk og klima. Ved å bygge opp kunnskapen på området, er målet for foreningen at økologisk landbruk skal være CO² -nøytralt i løpet av få år.

• Klimatiltak i landbruket

  Alle næringer må bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Landbruket kan og bør redusere sine utslipp, men store kutt gjøres bare hvis både landbruksproduksjonen og matforbruket endres samtidig.

• Landbrukets binding av klimagasser

  Når det gjelder binding av klimagasser er det bare karbondioksid som er aktuelt. Skogbruket kan binde en del CO₂, men det største potensialet til både skogbruket og jordbruket er produksjon av biobrensel som kan erstatte olje eller kull og dermed kutte utslipp indirekte.

• Drøvtyggere, metan og drivhuseffekt

  Mjølk- og kjøttproduksjon på drøvtyggere er det som gir de største utslippene av klimagasser i norsk landbruk. Det er særlig rapingen av metan fra omsettinga av fiber i vomma som er store. Men metan brytes naturlig ned i atmosfæren. Det fører til at drøvtyggernes klimabelastning er litt spesiell. På den ene siden er det slik at drøvtyggerne ikke lenger øker drivhuseffekten. På den andre siden er det riktig at en reduksjon av antall drøvtyggere vil redusere drivhuseffekten - på kort sikt.

• Husdyrholdets utslipp av klimagasser

  Det er utslippene av metan og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel som er jordbrukets største kilder til klimaforurensing. Metan kommer fra utåndingsluft hos drøvtyggerne og fra husdyrgjødsel. Lystgass fra husdyrholdet kommer kun fra møkka.

• Jordbrukets utslipp av klimagasser

  Klimaendringene er her og konsekvensene i framtida blir verre år for år, hvis vi ikke gjør store kutt i utslippene av klimagasser. Vår klimaforurensning kan innen noen få år gi alvorlige og økende problemer som mer tørke, mer ekstremvær, havstigning, redusert matproduksjon og hundretalls millioner klimaflyktninger. Jordbruket er en av få sektorer i Norge som har oppfylt sin del av Kyoto-avtalen.

• Biodrivstoff

  Biodiesel skulle være klimanøytralt drivstoff, men er det egentlig det? Og burde vi dyrke mat i stedet for drivstoff?

• Lystgass i landbruket

  Lystgass (N2O) er en nitrogenforbindelse som bidrar til global oppvarming. Hvert kg lystgass har samme oppvarmingseffekt som 300  CO2-ekvivalenter*. Her beskrives kilder til lystass, noen faktorer som påvirker lystgassutslipp og muligheter til å redusere utslipp fra landbruket.

• Konsekvensene av klimaendringene

  Spørsmålet er ikke lenger om vi får klimaendringer eller ikke. Menneskelig aktivitet har allerede gitt et endret klima. Spørsmålet nå er hvor store endringene blir og hvilke konsekvenser de får.

• Kunnskap for å forstå klimaendringene

  Drivhuseffekten er både livsnødvendig og livsfarlig. Uten drivhuseffekten ville temperaturen på kloden vært cirka 18 minusgrader.
  
  
  

• Økologisk landbruk i IAASTD - rapport

  Et internasjonalt forskningsprosjekt konkluderer med at økologisk landbruk er et viktig bidrag til de nødvendige endringene som må til for global matvaresikkerhet og reduksjon i klimagasser.

• Kjemiske sprøytemidler gir klimagasser

  Forskere har beregnet utslippene av klimagasser fra produksjonen av kjemiske sprøytemidler. På verdensbasis er disse utslippene i størrelsesorden mellom 3 og 140 mill tonn CO₂-ekvivalenter. Dette kommer fram i rapporten «Cool Farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential», utgitt av Greenpeace International.

• Drivhusgass, matvarer og produksjonsmetode

  Økologisk produksjon av viktige matvarer gir mindre drivhusgassutslipp enn tilsvarende matvarer produsert konvensjonelt. Forskjellen i utslipp mellom produktgrupper, for eksempel mellom storfekjøtt og grønnsaker er imidlertid langt større enn mellom driftsmåter.

• Landbruket og klimaforandringene

  Dagens konvensjonelle jordbruk og matvareforsyning er ansvarlig for nesten halvparten av klimaforandringen. Biologisk-dynamisk dyrking kan bidra til å snu utviklingen.

• Reduserte klimagassutslipp og binding av karbon – bidrag fra økolandbruket

  Landbruket er ansvarlig for 15 prosent av utslippene av drivhusgasser i verden, mens hele matvaresektoren står for 20 prosent. Hvordan kan økolandbruket bidra til å redusere klimaendringene?

• Motvirker klimaendringene

  I økologisk matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler til at utslippene av klimagassene karbondioksid og lystgass blir redusert.

• Karbon i jord og global oppvarming

  Landbruket er ansvarlig for en del av klimagassutslippene til atmosfæren. Avskoging og jordødeleggelse står for om lag en fjerdedel av den årlige økningen av karbondioksid (CO₂ ) i atmosfæren. Økologisk landbruk kan bidra til å redusere utslippet av CO₂  fra landbrukssektoren på flere måter, blant annet gjennom økt innhold av organisk materiale og dermed karbon i jorda.