Plante- dyrking

Valg av kulturer, vekstskifte og grønngjødsling

Ved økologisk dyrking av grønnsaker setter man opp en vekstskifteplan for 4-8 år framover. Det er viktig at man velger vekster som utfyller hverandre med hensyn til næringskrav, jordforbedringsevne, næringsopptak og konkurranseevne overfor ugras. Som utgangspunkt for planleggingen må man ta hensyn til ugrassituasjonen på feltet - eksisterende arters konkurranseevne og mulige bekjempelsesmetoder for disse.

Alle grønnsaker i erteplantefamilien (belgvekster; bønner, erter og kløver)  tilfører nitrogen til jorda gjennom omdanning av luftens nitrogen.

Næringskrevende vekster

Kålvekster og purre er eksempler på næringskrevende vekster som det passer best å dyrke når det er tilført mye næring til jorda , for eksempel etter belgvekster).

Kålvekster har dypt rotsystem og vil også kunne ta opp næring fra dypere jordlag. Etter kålvekster kan man dyrke vekster med mindre næringskrav, for eksempel gulrot. Deretter kan man dyrke vekster med mindre næringskrav og grunt rotsystem, slik som løk.

Mykorrhiza

Løkvekster har grunt rotsystem og mangler rothår. De har derfor god nytte av symbiose med nyttesopp (mycorrhiza) for optimalt næringsopptak (spesielt for opptak av fosfor).

Ved dyrking av kålvekster og spinat eller beter synker nivået av mycorrhiza i jorda fordi artene mangler evne til symbiose med denne soppen (reduksjon på opp mot 80 % målt i forsøk). Det anbefales derfor ikke å dyrke slike grønnsakarter året før man dyrker løk.

Flere år

Et fornuftig vekstskifte settes gjerne opp i samarbeid med lokal forsøksring. Det taes hensyn til tilføring og bortføring av næring gjennom hele vekstskifteperioden.

Lønnsomhetsbetraktninger i økologisk sammenheng bør derfor helst gå over flere år. Da kan en bruke i økonomi- planleggingprogrammet for korn og kjernebelgvekster, ØkologiPlan. Dette kan være et viktig grunnlag for å forstå våre lønnsomhetsbetraktninger for grønnsaker.

Grønngjødsling

I et økologisk vekstskifteforsøk ved Bioforsk Landvik fant man ut at dyrking av grønngjødslingsvekster i 2 av 5 dyrkingsår gav rikelig næringstilførsel til grønnsakvekster med varierende næringskrav.

Konklusjonen er at på en leirholdig jord kan det være aktuelt å begrense grønngjødslingsarealet til en mindre andel av vekstskiftet.

Dyrking av grønngjødslingsvekster i deler av dyrkingssesongen samtidig som man får tid til å dyrke en kultur som gir avling, er spesielt aktuelt i de klimatisk gode områdene av landet. Dette vil kunne gi muligheter for økt lønnsomhet i produksjonen.

Tilskudd grønnsgjødsling

Det gis tilskudd til dyrking av grønngjødslingsvekster for inntil 50 % av brukets økologisk drevne areal av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. Alt plantemateriale må brukes til grønngjødsling, og kan altså ikke høstes, brukes til fôr eller beites.

Det gis ikke arealtilskudd for grønngjødsling oftere enn hvert 3. år for samme areal.