Tips en kamerat
Utskriftvennlig
Større avling, men mindre næring
 |
Moderne sorter av viktige kulturplanter gir høye avlinger, men undersøkelser viser at innholdet av viktige næringsstoffer er lavere enn før. Det betyr at en større mengde mat nå enn før må til for å dekke næringsbehovet. I økologisk landbruk er avlingene ofte lavere, og flere undersøkelser tyder på at slike produkter kan inneholde større konsentrasjoner av viktige næringsstoffer.
I den vestlige verden har det lenge vært en utvikling mot høyere jordbruksavlinger. Foruten økt gjødsling, har målretta planteforedling og større såmengde per areal bidratt til dette. I planteforedling har det i stor grad blitt fokusert på høyere avlinger. Undersøkelser av ulike matvarer i USA og Storbritannia viser klar nedgang i næringsinnholdet i tidsrommet fra 1930 og fram til nå. Det gjelder blant annet ulike mikronæringsstoffer og vitaminer.
 |
På grunn av usikkerhet omkring nøyaktigheten og sammenlignbarheten av ulike målemetoder gjennom et så langt tidsrom, har en sammenlignet gamle og moderne sorter av ulike kulturplanter under ellers like forhold. Disse forsøkene viser at moderne, høytytende sorter av blant annet hvete, mais og brokkoli generelt har lavere næringskonsentrasjon enn de eldre sortene.
No free lunch
I rapporten Still no free lunch går det fram at dagens mat inneholder 10-25 % mindre jern, sink, protein, kalsium, vitamin C og andre næringsstoffer enn mat produsert 50-80 år tilbake. Forskere i staten Washington analyserte 63 ulike sorter av vårhvete fra 1842 til 2003 og fant:
- 11 % mindre jern
- 16 % mindre kobber
- 25 % mindre sink
- halvering av seleninnholdet i de moderne sortene sammenlignet med de gamle.
Lavere næringsinnhold betyr mindre næring per kalori. Det betyr at en må spise mer mat for å oppnå samme mengde næring. Dette er et viktig aspekt ved dagens vestlige kosthold og livsstil, hvor problemene med overvekt stadig øker.
Begrenset med energi
Rapporten påpeker at kulturplantene har en begrenset mengde energi til disposisjon, og fordeler denne på ulike mål. Høytytende planter ser ut til å bruke en stor del av sin energi på vekst, og dermed mindre på å utvikle et dypt rotsystem og dannelse av sekundærstoffer. Kombinert med stor plantetetthet og bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, forårsaker det ofte et grunnere rotsystem, mindre smak og større mottakelighet for skadeorganismer. Målinger som er gjort, viser at jo større avling, jo mindre innhold av protein og fettinnhold i mais, hvete og soyabønner. Jo større tomatavling, jo mindre innhold av vitamin C, lycopen og betakaroten. Høytytende kyr produserer melk med mindre fett og protein enn lavtytende kyr.
I denne sammenhengen er det interessant at flere undersøkelser viser at økologiske produkter inneholder mer mikromineraler, mer antioksidanter og andre helsefremmende stoffer enn konvensjonelt dyrka produkter det er naturlig å sammenligne med. Forskjellen er fra noen få prosent til 20 % for visse mineraler, og i gjennomsnitt 30 % for antioksidanter.
Antioksidanter
Noen studier har rapportert enda større forskjeller, for eksempel nesten dobbel mengde av to antioksidanter i tomat. Samtidig er det grunn til å nevne at undersøkelser viser at mange vekster responderer med økt innhold av antioksidanter når bruken av kjemiske sprøytemidler blir redusert.
Dette høye næringsinnholdet kan kanskje i mange tilfeller forsvare merprisen på øko-varer. Men høyt næringsinnhold er ingen selvfølge i økologiske produkter. Tidlig høsting, angrep av skadegjørere, næringsmangel i jorda og værforhold kan også der påvirke næringsinnholdet negativt. Dessuten kan økt gjødsling, høyere avlinger og nye sorter i økologisk landbruk fjerne mulige næringsmessige fordeler.