Agropub

Krister Andersson er en økologisk bonde på Hagaviks gård utenfor Malmö. I 2003 bygde han biogassanlegget sitt. I fermenteringstanken omdannes plantemateriale fra gårdens 100 dekar grønngjødslingseng i tillegg til avlingsrester som sukkerbeteblad og halm til høgverdig gjødsel samtidig som det produseres biogass.

Anlegget har en kontinuerlig prosess i en omrørt tank. Påfyllingen av tanken skjer fra en påfyllingsbrønn hvor den hakkede grønnmassen tilsettes og pumpes inn i tanken. Dette gjøres 3-4 ganger per dag med ca 3-4 tonn ensilasje per dag. Tørrstoffinnholdet til bioresten er 5-6 prosent og andelen ammonium-N er ca 50 prosent.

Med kun plantemateriale fra gården produseres ca 1950 kWh biogass/døgn, som tilsvarer 52 m3 olje/år. Biogassen brukes som oppvarming av de to husene på gården, korntørka og for å holde rett temperatur i fermenteringskammeret.

Krister driver en husdyrløs økogård på 1230 dekar hvorav 750 dekar er omlagt, og 480 dekar er i karens. Planteproduksjonen omfatter sukkerbeter, vårhvete, høstrug, høstraps, grønngjødsling og frødyrking av kvitkløver. Grønngjødslingsenga høstes tre ganger per år, og grønnmassen ensileres og lagres.

Bioresten lagres i en 500 m3 gummisekk. Anlegget er dimensjonert for å klare større mengder enn det gården kan produsere. Krister planlegger å ta imot restprodukter fra næringsmiddelindustrien som et tillegg til egne råvarer. I framtida regner Krister med at det kommer til å bli lønnsomt å selge både bioresten og energi. 

Hagaviks biogassanlegg. Foto: Anna Hansson.

Viktig å tenke på ved planlegging av et biogassanlegg:
- Hvilke råvarer er tilgjengelige, i tillegg til grønngjødsel? F.eks. husdyrgjødsel, matavfall, avlingsrester osv. Hvilke gassmengder kan produseres? Hva er kostnaden for handtering av råvarene?
- Hva skal biogassen brukes til, og hvilke priser har biogassen som energi? 
- Hvilken verdi har bioresten som gjødsel, og hva er kostnaden ved handtering av bioresten?
- Andre inntektsmuligheter. Hva er den økonomiske nytten av å gjøre om ulike typer miljøeffekter til inntekt?
- Driftskostnad. Den største kostnaden er energibruken til anlegget.
- Investeringskostnaden for anlegget.
- Investeringsstøtte. Sannsynligvis kan investeringsstøtte søkes fra ulike hold. 

>> Stålkua - biogass og gjødsel fra grønngjødslinga

Les mer
>> Biogas ger energi till ekologiskt lantbruk (2005). Jordbruksinformation 22-2005, Jordbruksverket (PDF - på svensk).
 
>> Rötrest från biogasanläggningar - användning i lantbruket (2006). JTI Informerar nr 115, JTI - Institutet för jordbruks- och miljöteknik, Uppsala (PDF - på svensk).

>> Utvärdering av gårdsbaserad biogasanläggning på Hagavik (2005). JTI-rapport 31. (PDF- på svensk).
 
>> Biogas fra energiafgrøder giver bedre sædskifter og højere udbytter (dansk)
 
>> Biogas production in a stockless farming system: Effects on nitrogen management, yield and quality (på engelsk og tysk)
 
>> Seminar om biologisk avfallsbehandling i Oslo - 26.-27. september 2007 - presentasjoner (norsk)