Agropub

---

Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

I økologisk landbruk gjødsler en jorda vel så mye som plantene. Gjennom organisk gjødsel får alle de milliarder av organismer som lever i jorda næring, blant annet bakterier, sopper, nematoder, midd og meitemark. Disse organismene bryter ned det organiske materialet, bidrar til at mineralpartikler forvitrer og bygger opp ny humus. De er derfor helt avgjørende i næringsstoff-forsyninga i økologisk landbruk. Til denne omdanninga trenger jordorganismene energi, som de får gjennom å fordøye organisk materiale. Gjennom fordøyelsen brytes kompliserte forbindelser ned til enklere stoffer som plantene kan ta opp, som for eksempel nitrogenholdige proteiner og aminosyrer som blir til nitrat (NO₃) og ammonium (NH₄).

Ei fruktbar jord er et viktig mål i økologisk landbruk. Langvarige forsøk i blant annet Sveits og USA, viser at økologisk drift gir høyere innhold av organisk materiale og dermed karbon i jorda sammenlignet med konvensjonell drift. Dette kan gi verdifull binding av karbondioksid (CO₂).

I økologisk drift er det nødvendig å utnytte gardens egne næringsressurser. Ei best mulig utnytting krever et godt gjennomtenkt driftsopplegg. Her får du en kort oversikt over ulike sider av et slikt driftsopplegg.

NPK i jordbanken
Jordsmonnet på garden inneholder nitrogen, fosfor, kalium (NPK) og andre plantenæringsstoffer. Det totale innholdet av plantenæringsstoff varierer, avhengig av jordtype. Mineralmaterialet i jorda brytes ned ved mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser. Moldrik kulturjord kan inneholde opp til 1 tonn nitrogen per dekar i matjordlaget. Planert leirjord kan inneholde opptil 15 tonn kalium per dekar. Et høyt totalinnhold betyr ikke at all næringa er tilgjengelig for plantene.

Målinger av mineralisert (plantetilgjengelig) mengde nitrogen viser store variasjoner, fra noen få kilo til over 15 kg per dekar og år. Ompløyd eng gir stor mineralisering. I det langvarige (siden 1922) gjødslingsforsøket på Møystad ved Hamar gav ugjødsla arealer i snitt for 1997-2001 halvparten av avlingene (eng, korn, potet) som en fikk ved å bruke 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K per dekar.

God jordstruktur, god grøftetilstand og riktig pH bidrar til bedre tilgjengelighet av næring for plantene.

Venn med meitemarken

Meitemark spiser organisk materiale som husdyrgjødsel, planterester og jord og omdanner dette til plantenæring. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene i et dekar jord hvert år, når de eter og graver ganger i jorda. Ekskrementene er viktig for oppbygging av god jordstruktur og er dessuten viktig plantenæring. Meitemarkens ganger i jorda gir gode forhold for planterøttene og er viktig for at andre jordorganismer skal trives. Jordpakking og pløying påvirker meitemarken negativt og reduserer aktiviteten. Jordarbeiding som bare løsner jorda er mer skånsom enn pløying, som snur opp ned på meitemarkens tilværelse. Store mengder bløtgjødsel er uheldig for meitemarken. Gjødsla kan tette porene i jorda og giftige stoffer kan oppstå, blant annet ammonium. Mindre mengder bløtgjødsel og uttynning med vann reduserer de skadelige virkningene. Langvarige forsøk på Østlandet har vist at vekstskifte og eng med mye kløver virker gunstig på meitemarken.

Nærende og tærende
Et allsidig vekstskifte etterligner artsmangfoldet i naturen og har positiv betydning for næringsforsyning og jordfruktbarhet, jordstruktur, ugrasmengde og angrep av sykdommer og skadedyr. Stor artsrikdom gir et mer stabilt dyrkingssystem enn det som er tilfelle ved ensidig dyrking eller monokultur. Ved å veksle mellom nærende(belgvekster og gras) og tærende(korn, radkulturer) vekster kan en bedre utnytte jordas produksjonskapasitet. Ulike vekster kan nytte næringa på forskjellig måter og planter med dypt rotsystem henter opp næring fra dypere lag, som i neste omgang kommer andre planter til gode. Vekstskifteplanen må ha som mål at det er best mulig balanse mellom mengde næring som fjernes fra garden gjennom solgte produkter og mengde næring som tilføres via fôr, gjødsel, frø, atmosfærisk nedfall osv.

På husdyrløse garder er det vanlig med et vekstskifte med stor andel tærende vekster. På lang sikt senker dette innholdet av organisk materiale i jorda og gir problemer med dårlig jordstruktur, næringstilgang, ugras og skadeorganismer. På økologiske garder uten husdyr er nærende vekster nødvendig i vekstskiftet, for eksempel kortvarig eng, erter/bønner og grønngjødsel, ved siden av aktuelle åkerkulturer.

Mange gardsbruk har liten mulighet til aktivt vekstskifte på grunn av klima, dårlig arrondering eller steinrik jord. Her omfatter drifta gjerne langvarig eng og beite, noe som til en viss grad erstatter vekstskifte gjennom allsidig plantesammensetning med innslag av belgvekster.

Næring fra storsamfunnet

Et av målene for økologisk landbruk er å resirkulere næringsstoffer fra storsamfunnet og bruke dette som gjødsel. Organisk husholdningsavfall, organisk avfall fra ulike typer industri, kloakkslam og hageavfall kan være kilder for næringstilførsel til landbruket. Mål om en mest mulig giftfri produksjon setter imidlertid grenser for bruk av flere av disse ressursene per i dag. Mangelfull sortering og uheldig handtering medfører uakseptabel innblanding av forurensende stoffer. Det er derfor kloakkslam ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, i følge EU-forordningen. Husholdningsavfall er en betydelig ressurs i det økologiske kretsløpet. For å kunne bruke det må det behandles slik at sykdomsorganismer ikke overlever. Det er også bestemt grenser for innhold av tungmetaller og andre skadelige forbindelser i sluttproduktet. Utviklinga innen avfallshandtering i samfunnet ser ut til å medføre at stadig mer av dette avfallet brennes sammen med annet avfall eller benyttes til biogassframstilling. Restproduktene herfra kan brukes som gjødsel. Disse restene inneholder imidlertid lite eller ikke noe energi i form av karbon, som jordas mikroliv trenger til sin aktivitet. En kan tenke seg at dette kan være et problem i vårt kjølige klima, hvor energi og varme er begrensende faktorer.

Gjødselplanlegging i økologisk landbruk
Gjødselbehovet i konvensjonelt landbruk beregnes ut fra hva plantene trenger ved normalavling. De gjødselmengdene en har til rådighet i økologisk drift vil sjelden kunne tilfredsstille gjødselbehovet som kommer fram i en ordinær gjødslingsplan. Gjødselplanlegging i økologisk drift har et annet utgangspunkt, nemlig tilgjengelig mengde gjødsel, biologisk nitrogenfiksering, forgrødeeffekt og frigjøring av næring fra jorda m.m. Bioforsk Økologisk har laget et planleggingsprogram for ulike produksjoner som blant annet beregner tilgjengelig husdyrgjødselmengde på økologiske gardsbruk. Dette kan brukes som grunnlag for gjødselplanlegging. I regi av Landbrukets Forsøksringer (LFR) er det utarbeidet et gjødslingsplanleggingsprogram (nye Skifteplan) som blant annet tar hensyn til hvordan belgvekstenes nitrogenfiksering, innhold av organisk materiale i jorda og klima påvirker gjødslingsbehovet. Programmet er snart klart for testing hos rådgivere.