Agropub

Ordet matvaresikkerhet assosieres gjerne med salmonella, KSL og Mattilsynets stenging av spisesteder. Matvaresikkerhet betyr med andre ord «sikker mat». Begrepet rommer imidlertid mer. For majoriteten av jordas befolkning handler matvaresikkerhet kort og godt om tilgangen til nok mat. Og at denne tilgangen er jevn i løpet av året og dekker den enkeltes behov for energi og næringsstoffer.

Nok mat, eller...
I følge FAO er 850 millioner mennesker rammet av sult. Samme organisasjon sier at det egentlig er nok mat til å fø alle. I 2006 eksporterte eksempelvis India 26 millioner tonn korn, samtidig som over 300 millioner indiere hadde for lite mat. Med andre ord er sult i en global målestokk ikke relatert til for liten produksjon. Sult skyldes først og fremst politiske, økonomiske og sosiale forhold som gjør at ressursene er skeivt fordelt.

Ettersom verdens befolkning øker samtidig med at jordbruksareal går ut av produksjon, kan vi imidlertid raskt være i en enda verre situasjon der det simpelthen ikke produseres nok mat. Anslagsvis må verdens matproduksjon øke med drøyt 50 prosent innen 2030 dersom framtidas generasjoner skal bli mette. Samtidig ser vi at produktiviteten i landbruket har stagnert de siste 20 årene, til tross for at bruken av kjemiske innsatsfaktorer har økt. I følge FAO har produktiviteten innenfor korndyrkinga snarere gått ned. Og den jevne bonde har opplevd hvordan råvareprisen på landbruksprodukter har falt, mens driftsmiddelkostnadene har økt jevnt og trutt de siste 50 åra.

Sulten på kjøtt og øko-mat
Endrede matvaner presser også matressursene. At Kinas 1,3 milliarder er i ferd med å endre kostholdet i retning mer animalske produkter, merkes på det globale matbordet. Rett ut sagt, det blir ikke nok mat dersom kineserne skal spise like mye kjøtt som det vi gjør.

Det er ikke bare forbruket av kjøtt som øker. Også etterspørselen etter produkter fra det økologiske landbruket har økt. I fjor på denne tida opplevde Gilde en salgsøkning på drøyt 70 prosent på sine økologiske produkt. Også internasjonalt er det økologiske markedet inne i en spennende vekstfase.

Er økologisk landbruk kun en luksus som rike og velfødde europeere kan unne seg, på lik linje med kjøtt og annen høyverdig mat? Har en sulten verden råd til å kutte ut effektive sprøytemidler og kunstgjødsel? Eller kan økologiske metoder bidra positivt med hensyn til matvaresikkerhet? FAO hadde samlet et bredt sammensatt panel for å diskutere disse spørsmålene under konferansen «Økologisk landbruk og matsikkerhet» som blei arrangert i Roma i år.

Når beisa såvare selges til fattige småbønder er det stor fare for at varen ikke blir handter på en helsemessig forsvarlig måte. FAO anslår at 20 000 mennesker årlig dør som direkte følge av plantevernmidler.

Mindre her, mer der
En av de viktigste studiene når det gjelder økologisk produksjon og mattilgang er utført av et forskerteam ved universitetet i Michigan, USA. Den tar for seg et viktig ankepunkt mot økologisk landbruk, nemlig at et påstått lavere avlingsnivå vil redusere verdens matvaresikkerhet. Etter å ha analysert 293 eksempler fra økologiske og konvensjonelle produksjoner under ulike himmelstrøk, trakk forskerne en konklusjon som har skapt internasjonal debatt. Nemlig at økologisk landbruk vil kunne produsere nok mat til dagens folketall. Og dette uten å øke landbruksarealet.

Årsakene til at produksjonsnivået i økologisk landbruk kan konkurrere med det i det konvensjonelle er belyst i flere studier. Kort fortalt handler det om en forventet nedgang i avling og ytelse i det industrialiserte landbruket dersom man legger om til økologisk produksjon. Dette vil imidlertid bli oppveid av økning i avling og ytelse i det tradisjonelle landbruket, som store deler av verdens fattige befolkning forsøker å livnære seg fra. Niels Halberg fra universitetet i Århus har sammenfallende konklusjoner. Hans studier konkluderer med at pris og matvaretilgang i Europa og Nord-Amerika ikke vil endre seg betydelig dersom halvparten av landbruket legges om til økologisk drift. I Afrika sør for Sahara vil en slik omlegging derimot føre til økt matvaretilgang og redusert avhengighet av matimport.

Tabell 1. Hvordan før-situasjonen påvirker resultatet av ei omlegging til økologisk produksjon 

Variert produksjon
Dessverre finnes det alt for mange eksempler på at høyt produksjonsnivå ikke automatisk fører til høy lokal matvaresikkerhet. Dette gjelder særlig for såkalt «cash crops», kulturer som dyrkes for et eksportmarked. På FAOs konferanse om matvaresikkerhet og økologisk landbruk, blei det lagt fram resultater som viser at økologiske metoder kan bedre den lokale mattilgangen gjennom økt produksjon, økte inntekter, diversifise­ring av produksjonen, redusert risiko, og ei mer bærekraftig forvaltning av lokale ressurser og livsvilkår. Slike endringer reduserer fattigdom og flytting fra landsbygda til byene.

FAOs visegeneralsekretær Alexander Müller konkluderte på samme konferanse med at økologisk landbruk spiller en positiv rolle med hensyn til:

• Matvaresikkerhet
• Klimaendringene og effektene av disse
• Vanntilgang og - kvalitet
• Biologisk mangfold
• Ernæring
• Utvikling av landsbygda 

Sikker tilgang til mat er en bekymring med relevans for alle. Klimaendringer med mer ustabilt vær, avhengigheten av fossilt brennstoff og andre forhold truer også matvaresikkerheten i områder som fram til nå har hatt en stabil og god tilgang. Dette var FAO-konferansens siste og alvorlige konklusjon.

I samme båt
For å sikre framtidas matforsyning er produksjonsgrunnlaget uten tvil det viktigste å ta vare på. Her inngår jord, klima, biologisk mangfold, genetiske ressurser, tilgang til næringsstoff og ikke minst kunnskap som skal til for å drive matproduksjon på en langsiktig bærekraftig måte. Det finnes alt for mange eksempler på at landbruket har drevet rovdrift på disse felles ressursene. Konsekvensene er ødelagte av landbruksareal, erosjon, dårlig vanntilgang og -kvalitet, redusert artsmangfold og klimaødeleggelse. Økologiske driftsmetoder er med på å motvirke disse ødeleggelsene og dempe de uheldige effektene av dem.

Vandana Shiva er en velkent kritiker av den grønne revolusjon. På FAOs konferanse i Roma, mai 2007, talte hun for økologisk landbruk og bøndenes eierrettigheter til såfrø og andre produksjonsmidler.

>> Rapport: Økologisk landbruk og matvaresikkerhet. FAO-konferanse 3.-5. mai 2007 (0,7 MB)

Alle foto: Liv Birkeland