Husdyrhald & fôring

Mindre salmonella

Tre kvite høns hos Mari og Per Havdal
Kjøtt fra gris er en av de viktigste kildene til salmonella-smitte hos mennesker. Ved sammenligning av ulike driftsmetoder viser undersøkelser at forekomsten av den sykdomsframkallende salmonella-bakterien er lavest i økologisk husdyrhold. For eggproduksjon, er det også store forskjeller mellom burdrift, frittgående høns og økologisk drift, der hønsene har tilgang til friluft.

Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Undersøkelser av salmonella-forekomst i gjødsel og kjøttsaft fra griser i 34 svinebesetninger i Danmark ble utført gjennom et år. Forsøket viste at det hos konvensjonelle griser, i både utendørs og innendørs systemer, er sammenheng mellom nivået av salmonella i kjøttsaften og utskilling av smittestoffer i gjødsla. Hos de økologiske grisene fant en ikke slik sammenheng. Selv om de har vært i kontakt med salmonella på et eller annet tidspunkt i livet, utskiller de ikke i samme grad salmonella i gjødsla.

Tre griser fra Grøstad gris
Ved slakting var mengden salmonella lavest i gjødsla fra de økologiske grisene. Resultatene tyder på at økologiske frilandsgriser er mer motstandsdyktige mot salmonella-bakterier enn konvensjonelle griser i innendørs systemer, eller at de møter på smitten tidligere i livet slik at de har kvittet seg med smitten ved slaktetidspunktet. Les artikkel om undersøkelsen.

Frittgående høns i det fri
Myndighetene i Storbritannia har undersøkt forekomsten av salmonella på gårder med verpehøns i ulike produksjonssystemer. Av de konvensjonelle burhøns-gårdene som ble undersøkt, ble det påvist salmonella hos 23 %. Av gårdene med frittgående, konvensjonelle høns var det 6,5 % som fikk påvist salmonella i undersøkelsen, mens bare 4 % av de økologiske gårdene fikk påvist salmonella. Til forskjell fra de frittgående, konvensjonelle hønsene, får de økologiske verpehønene i tillegg til å gå fritt inne, også være ute hvor de blant annet sand- og solbader, roter i jorda og spiser insekter og plantemateriale. Forekomsten av salmonella var dessuten størst blant gårdene med størst antall verpehøns (30 000 individer eller mer). På disse gårdene var forekomsten mer enn 4 ganger større enn på gårder med rundt 2000 verpehøns, som er maksimum antall på økologiske gårder i Storbritannia.