Agropub

---

Trond Petter Ristad, Trøndelag forsøksring, Elin Torbjørnsen, LR-Fosen forsøksring, Anders Eggen og Håvar E. Hanger, Trøndelag landbruksrådgivning

Mot  åkerdylle og åkertistel vil man ha best effekt av god jordarbeiding, samt å tyne med gjentatt slått de åra man evt. har grønngjødsling eller eng. Utviklingsstadiet på enga for optimalt slåttetidspunkt og kompensasjonspunktet (svakeste punkt) på åkerdylle stemmer oftest ikke overens. En må da eventuelt sette i gang tiltak, som for eksempel luking, i forhold til ugrasas vekststadium.

Kompensasjonspunkt
Alt rotugras har et punkt der næringsreservene i rota er på et minimum og fotosyntesen ennå ikke klarer å lagre mer næring enn planten bruker til vekst. Dette punktet kalles kompensasjonspunktet. På dette vekstpunktet er planta svakest for mekaniske påkjenninger, og en bør derfor forstyrre plantene mest mulig på dette tidspunktet om man vil den til livs. Kompensasjonspunktet er sterkt knyttet til bladmasse, og en kan derfor telle seg fram til det.
Kveke (Elmus repens)   3-4 godt utvikla blader
Åkertistel (Cirisum arvense)  4-8 godt utvikla blader (her faller dette ofte sammen med at første blomsten i bestanden kommer)
Åkerdylle (Sonchus arvensis) 5-7 godt utvikla blader
Hestehov (Tusilago farfara)  Bladene er ca 10 cm i diameter

Dylla bør tas om våren
Forskinga viser at åkerdylle har sterk dormans (hviletid) om høsten. Dette betyr at dylla går i "dvale" og jordarbeiding vil ikke bryte denne dvalen. Dormans brytes av kulde og det vil i praksis si at dylla først våkner til liv igjen etter en vinter. Dylle bør derfor bekjempes om våren. Mekaniske tiltak om høsten vil kunne virke mot sin hensikt og heller føre til flere dylleplanter. Opphakking av dyllerøtter om høsten, må i allefall etterfølges av god og dyp pløying.

Feltforsøk fra Finland viser at en kombinasjon av direkte bekjempelse og et godt agronomisk opplegg med god jordarbeiding, godt vekstskifte og god konkurranse fra kulturplantene gir en god bekjemping av åkerdylle.

Frø og røtter
Åkerdyllesom får utvikle seg feridg til frø i åkerkantene, er ikke bra. For å forhindre dette kan man pløye sammen åkergrensene eller å benytte slåmaskin/beitepusser for å slå ned åkerkantene. I Danmark, hvor skiftene gjerne er litt større enn hos oss, bruker mange økologiske bønder å brakklegge ei stripe på ett par meter langs kanten for å hindre at rotugras sprer seg inn i åkeren. Luking av enkeltplanter i åkeren vil også være et godt forebyggende tiltak mot spredning av åkerdylle, slik at ugrasproblemet ikke får utvikle seg. Det er viktig å ta tak i utfordringene før de blir for store!

Praktiske erfaringer fra Melhus