Tips en kamerat
Utskriftvennlig
Jordforhold og lokalklima
Det er viktig å «kjenne» jorda og de lokale forholda knytta til hvert skifte på gården. I tillegg til vanlige jordprøver bør man grave litt i jorda og se på effektene drifta har på jordstruktur, rotutvikling og jordliv. Sjekke om de planterestene som pløyes ned virkelig blir omdannet, for gjør de ikke de trives ikke jordlivet. Er det pakkesåler som røttene ikke vokser gjennom? Graving av jordprofil og undersøkelse av en spadeprøve kan gi verdifull informasjon om jorda og planterøttenes mulighet for vekst, gi pekepinn om eventuelle jordforbedrende tiltak, samt hjelpe til med planlegging av vekstskifte og maskinbruk.
Fra jorda skal planterøttene hente mesteparten av næringa si. I tillegg er jorda levestedet til en rekke viktige organismer (for eksempel meitemark, mikroorganismer, mykorrhiza) som omdanner husdyrgjødsel og planterester til plantetilgjengelig næring. Problemer som jordpakking og dårlig drenering vil gi direkte utslag i lavere avling og/eller mer ugras, samt mindre jordliv. Slike problemer kan i økologisk produksjon ikke «kompenseres» med kunstgjødsel og kjemisk syntetiske sprøytemidler. Gode jordforhold og riktig jordarbeiding er dermed ekstra viktig.
Plantevekst og jordforhold
Med utgangspunkt i jordtype og registreringene på skiftene kan en se på gjødselbruk, vekstskifte og jordarbeiding og diskutere hvilke skifter som tåler kjøring under ulike værforhold og tidspunkt i sesongen. Der det er god og jevn plantevekst er jordforholda oftest gode og slike jordforhold bør etterstrebes på andre skifter også. Men ulike jordarter og ulik mulighet for grøfting, jordarbeiding og vekstskifte, gjør at det ikke er like lett å få gode jordforhold på alle skifter. Å grave i jorda og gjøre noen visuelle bedømmelser og registreringer, systematisere dem og gjenta over tid, kan gi pekepinn på hva som er bra og hva som kan bli bedre med hensyn til jordforholda. Fremgangsmåte og forslag til registrering er gitt under «skjemaer spadeprøve, jordforhold og lokalklima».
Menneskelagd versus naturlagd
Det er naturlig å se menneskelagde grenser i kulturlandskapet som veier, gjerder og kulturer. Naturstyrte faktorer som vind, grunnvann og elveleier langt tilbake i tid eller flom kan gå på tvers av disse. Inkorporeres slik informasjon i oversikter som inneholder for eksempel jordsmonnsforhold, pakkeskader eller forkulturer kan en få et godt grunnlag for å finne løsninger på mange problemer. Maskinpark og bruk av denne bør også vurderes.
Registrering
Systematiseres informasjon fra gravinger i jorda, lokalklimatiske, topografiske og erosjonsmessige forhold i notatbok/fil eller på kart kan en se sammenhenger som kan hjelpe i planlegging av areal- og ressursbruk på gården. Gode kart over skiftene og på gården er nyttige arbeidsverktøy. Analyseresultater fra jordprøver og registreringer tabellene kan knyttes til nummererte skifter på slike gardskart.
Spadeprøver og jordforhold bør undersøkes på flere skifter og gjerne på flere steder. Graves det et sted med god vekst og et med dårlig vekst på samme skiftet, får en litt å sammenlikne, i tillegg til å sammenlikne med bilder og registreringer i tabellene. Om dette skal gjøres i samband med jordprøvetaking (4-8 år) eller oftere bør vurderes ut i fra behov og inntrykk som gjøres under registrering. Igangsettes tiltak eller er det lokale problemer bør dette følges opp tettere. Spør eventuelt en rådgiver om å være med og diskuter forslag til forbedringer.
For å være mest mulig representativ bør undersøkelsene tas på ett tidspunkt i sesongen hvor organismene i jorda er aktive og planteutvikling etablert. Det skal ikke mye trening til, men det gjelder å være konsekvent med kategoriseringa så notatene er logiske også i ettertid. Dette er spesielt viktig hvis en er flere om å gjøre registreringer.