Agropub

Omlegging

Omlegging til økologisk drift av jorda kan gjøres over lang tid, ved å legge om skiftevis over flere år. Andre velger en raskere strategi og legger om all jord i løpet av få år. Omlegging av husdyra krever blant annet at fôret på garden er godkjent økologisk. Mange venter derfor med å legge om husdyrproduksjonen til etter at arealene er godkjent økologisk.

---

Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk 

Uansett omleggingstid for jorda, må en også bruke tid på å «legge om hodet», det vil si skaffe seg ny kunnskap og kanskje endre innstilling til noen sider av drifta. Det er kanskje flere som er involvert i gardsdrifta? Har alle tilgang til kunnskapen de trenger? Og er det en felles positiv holdning til omlegginga?

Hva skjer ved omlegging?
Mange starter omlegging ved pløying av eng. Husk at jorda MÅ være lagelig ved all jordarbeiding! Det er enda viktigere ved økologisk drift enn ved konvensjonell. Nå er det er jordorganismene som  sørger for god næringstilgang for kulturplantene, og de må ha gode forhold i form av luft, fuktighet og næringsstoffer. Følgene av dårlig jordstruktur, som dårlig plantevekst, vassjuk jord og ugrasproblemer kan ikke kamufleres med en ekstra dose kunstgjødsel eller bruk av kjemiske sprøytemidler.

Hjelp - enga hos naboen er mye grønnere!
Økologisk eng har et annet vekstforløp enn ei eng gjødsla med kunstgjødsel. Kunstgjødsla inneholder lettløselig nitrogen, som plantene kan nyttiggjøre seg straks. I den faste delen av husdyrgjødsla er nitrogenet tyngre tilgjengelig for plantene. Jordorganismene krever en viss temperatur før de starter arbeidet med å gjøre næringa tilgjengelig for plantene. Det samme gjelder de nitrogensamlende bakteriene på belgvekstrøttene - de trenger også jordtemperatur over et visst nivå før de blir aktive. Tidlig i vekstsesongen gjelder det derfor å ha «is i magen» - konvensjonelle engarealer vil ofte være grønnere. Etter hvert som jordtemperaturen stiger og det nærmer seg 1. slått vil den økologiske enga langt på vei ta igjen naboenga i farge og avlingsnivå. 

Blir det noe avling etter omlegging, da?
Mange sammenligner økologisk drift med de puslete kulturplantene som står i kanten av jordet og som ikke har fått kunstgjødsel - det blir ikke avling av sånt... Men dette er ikke økologisk drift og skal ikke brukes til sammenligning! Erfaringene med avlingsnivå etter omlegging er forskjellige. Noen merker liten forskjell, mens andre kan oppleve en avlingsnedgang etter omlegging.

Husk at jorda trenger tid til å omstille seg på en ny type drift. Etter hvert vil avlingsnivået øke igjen, dette gjelder særlig for eng. Størst avlingsnedgang er det i korn og radkulturer. Jordart, tilgang på husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, jordarbeiding, sorts- og artsvalg er avgjørende for hvor stor nedgangen blir. Arealtilskudd og merpris bidrar til å kompensere dette økonomisk.

Omlegging uansett jordart og driftsmåte?
Ideell jord for ei vellykka omlegging vil være mineraljord med høyt innhold av organisk materiale. Jord som er fattig på næring, for eksempel skarp sandjord eller lite omdanna myrjord vil være mer problematisk å legge om. Det er ikke tilfeldig at mye av myrjorda ble oppdyrka samtidig med at kunstgjødsla kom i salg. I konvensjonell drift tilføres garden næring via blant annet kunstgjødsel og kraftfôr. I økologisk drift er mulighetene for slik næringstilførsel begrenset. Kunstgjødsel er ikke tillatt brukt, og tillatt mengde gjødsel som kan tilføres utenfra er begrenset. Bruk av innkjøpt kraftfôr vil også være begrenset, både på grunn av høy pris og ønske om å bruke mest mulig lokale ressurser.

Inspeksjon og godkjenning

Ønsker du å legge om garden til økologisk drift må du kontakte Debio for å knytte deg til kontrollordningen. Debio har delegert myndighet fra Mattilsynet for å sertifisere økologisk produksjon i Norge. Det er ingen frist, men tar du kontakt innen 31. juli er du sikret inspeksjon samme år. Inspektører fra Debio utfører årlige inspeksjoner hos alle som deltar i kontrollordningen. Ved første gangs besøk vil det bli utarbeidet en driftsbeskrivelse for garden. Du får tilsendt regelverk og annen nødvendig informasjon etter innmelding. En godkjenning fra Debio gir mulighet til å benytte Ø-merket på varene fra garden.

Tilskudd til omlegging
Når garden er knytta til kontroll-ordningen kan du søke om omleggingstilskudd til økologisk landbruk. Dette gjøres sammen med søknad om vanlig produksjonstilskudd. Omleggingstilskuddet skal bidra til å kompensere for avlingsnedgang og ekstra kostnader i omleggingstida. Omleggingstilskuddet gis som et årlig tilskudd per dekar for arealer som er under omlegging. Det utbetales ikke omleggingstilskudd for innmarksbeite.

Arealet det gis tilskudd til må drives økologisk i minst 3 år etter at det er godkjent som økologisk areal første gang. Størrelsen på tilskuddet fastsettes i jordbruksforhandlingene, og er nå kr 250,- per dekar og år.

Veien videre

Kontaktinfo Debio Ttlf 63 86 26 50 Norsk Landbruksrådgiving, Tlf 902 03 317 Gir ut tidsskriftet Økologisk landbruk Oikos Tlf 23 10 96 40 Gir ut tidsskriftet Ren Mat Bio-dynamisk forening Tlf 62 57 74 00 Gir ut tidsskriftet Herba

Kontakt med dyktige rådgivere vil hjelpe deg videre i omleggingsarbeidet. Forsøksringene tilbyr blant annet Gratis førsteråd. Dette omfatter besøk på garden av en rådgiver, en gjennomgang av drifta og en skriftlig rapport i etterkant med vurdering av mulighetene for omlegging. TINEs produksjonsrådgivere kan hjelpe til med omlegging av mjølkeproduksjonen.
Kontakt med andre øko-produsenter vil gi kunnskap om gode og dårlige erfaringer de har hatt, og mulighet for å diskutere faglige spørsmål. Gardsbesøk, markvandringer, kurs og møter i regi av forsøksringene er gode møteplasser.

Gå i gang!

Effekter av kjemiske sprøytemidler

Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.

Ulike kulturers behov for vann

Handlingsplan for økologisk landbruk

Satsingen for å nå målsetningen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk av jordbruksprodukter innen 2015 er nå konkretisert i en egen handlingsplan. Det første tiltaket er kampanje for økt kornproduksjon.

Jordvann

Vann påvirker i stor grad næringsomsetning og plantenes opptak av næring i jorda. Næringsstoffer som ikke er bundet til jordfraksjoner eller i jordorganismer flyter rundt i jordvæske. Næringsstoffene når planterøttene gjennom fri vannstrømming, gjennom jordorganismer og/eller ved at røttene trekker vann til seg via osmotiske og kapillære krefter. Er jorda vassmetta over tid hemmes aktiviteten til jordorganismene og faren for tap av næring og forurensing via avrenning øker. 

Omdanning av organisk materiale

Daudt organisk materiale (til dels planterestar) kan delast inn i ulike fraksjonar, kvar med sin karakteristiske nedbrytningsfart. Ei slik inndeling er naturlegvis skjematisk, og samsvarar ikkje fullstendig med kjemisk veldefinerte fraksjonar. Likevel vil ei inndeling i 1) ein lett omsetjeleg, 2) ein middels omsetjeleg og 3) ein langsam omsetjeleg fraksjon som oftast gi ei god skildring av nedbrytinga.

Direktetiltak mot frøugras

Frøugraset kan reguleres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugraset nede.

Ny EU-forordning - hva med Norge?

Nytt EU-regelverk har blitt utarbeidet med ønske om forenkling, forbedring av strukturen og å gjøre regelverket mer forutsigbart. Regelverket tas inn i det norske uten forandring i ordlyden, men flere regler kan legges til spesielt for Norge.

Regelverk for husdyrhold

Reglene for husdyrhold omfatter blant annet karenstid, parallellproduksjon, transport av dyr, fôr, sykdomsforebygging og veterinærbehandling, reproduksjon, fysiske inngrep, besetningstetthet, husdyrrom og utearealer.

Regelverk for plantedyrking

Reglene for plantedyrking omfatter blant annet forhold omkring karenstida, parallellproduksjon, næringstilførsel, plantevern, formeringsmateriale og veksthusproduksjon.