Agropub

”Sov, du vesle spire ung – ennå er det vinter …”

Nå er det tid for å skolere seg til en ny vekstsesong. Det kan bety lesing av fagstoff om plantehelse og plantevern i økologisk landbruk. Her får du tips om litteratur om emnet. På internett har du tilgang til mye av dette nyttige lesestoffet.

Tiltak mot jordpakking

Tett plantedekke beskytter mot jordpakking, ved at røtter og plantedeler armerer jorda. Anlegg av kjøreveier i kanten av jordet og rasjonell kjøring ved de ulike operasjonene reduserer kjøringa på dyrket mark. Med faste kjørespor reduseres kjørearealet, og jordpakkinga konsentreres til bestemte steder på den dyrkede marka.

Jordas vannhusholdning

Jordas evne til å lede og holde på vann avhenger av faktorer som jordart, jordstruktur og moldinnhold.

Opphopning og nedbryting av organisk materiale i jord- og humusinnhald

Organisk materiale i jord kan inndelast i ein aktiv og ein «passiv» fraksjon. Det er vidare vanleg å dele den aktive delen inn i «lettomsetjeleg» og «middels omsetjeleg» materiale. Ein modell der lett, middels og langsamt omsetjeleg organisk materiale i jord har halveringstidene 0.5 - 2 år, 15 -25 år og cirka 800 år skildrar nedbryting av humus under våre klimatilhøve bra.

Lystgass i landbruket - faktorer som påvirker utslipp

Lystgass (N2O) er en nitrogenforbindelse som bidrar til global oppvarming. Hvert kg lystgass har samme oppvarmingseffekt som 300  CO2-ekvivalenter*. Her beskrives kilder til lystass, noen faktorer som påvirker lystgassutslipp og muligheter til å redusere utslipp fra landbruket.

Omdanning av organisk materiale

Daudt organisk materiale (til dels planterestar) kan delast inn i ulike fraksjonar, kvar med sin karakteristiske nedbrytningsfart. Ei slik inndeling er naturlegvis skjematisk, og samsvarar ikkje fullstendig med kjemisk veldefinerte fraksjonar. Likevel vil ei inndeling i 1) ein lett omsetjeleg, 2) ein middels omsetjeleg og 3) ein langsam omsetjeleg fraksjon som oftast gi ei god skildring av nedbrytinga.

Kalkingverdi og kalkmengder

Kalkmengden som skal til for å heve pH, varierer med jordarten. Sandjord har liten bufferevne. Det trengs derfor lite kalk for å heve pH, men pH synker også forholdsvis lett igjen. Jordas bufferevne stiger med innhold av humus og leire. På leirjord og myrjord trengs det derfor mer kalk for å heve pH like mye som i sandjord. Virkningen holder seg imidlertid lenger. Mengden kalk som behøves, er nær knyttet til kalkmiddelets kalkverdi.

Kalium i jorda

Dei lause jordmassane i Noreg er for det meste yngre enn ti tusen år, og mineralmaterialet er derfor sterkt prega av dei opphavlege bergartane. Erfaringane har synt at trongen for tilførsle av kalium (K) varierar frå at jorda frigjev det plantane treng, til at bortimot heile K-trongen må dekkast ved tilførsle av gjødsel.

Kalium i planta - grovfôrdyrking

Hos engvokstrane er kalium (K), nest etter nitrogen (N), det næringsstoffet plantene våre treng mest av for å sikre god vekst. Ved hausting vert det ført vekk om lag like store mengder av både K og N, og eit balansert opptak er såleis viktig både av omsyn til avlingsmengde, kvalitet, plante-setnad og økonomi.

Innholdet av P og K i jorda ved langvarig økologisk drift

På fem norske gårder med melkeproduksjon ble det tatt ut jordprøver med 5-12 års mellomrom, fra de samme prøvepunktene. Jordprøvene ble analysert for plantetilgjengelig fosfor (P-AL) og kalium (K-AL) med ammonium-acetat-laktat. Vi målte også pH og innholdet av organisk materiale, og en del jordprøver ble analysert for innholdet av tyngre tilgjengelig K (1M K-HNO₃).