Agropub

Av Turid Strøm, Bioforsk Økologisk

I økologiske driftsopplegg brukes ikke lettløselig kunstgjødsel. Kunstgjødsla inneholder en rekke mineraler i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium. Det brukes også lite kraftfôr tilsatt mineraler og vitaminer. Samtidig kan for eksempel redusert kalium- og nitrogentilførsel på økologiske gårder bidra til økt opptak av andre mineraler både hos planter og dyr. Økologisk eng inneholder ofte mye kløver og urter, som er mineralrike vekster.

Mineraler, fôr og gjødsling

Uttak av jordprøve.

I mange av de økologiske mjølkekubesetningene er en avhengig av et høgt grovfôropptak for å dekke dyras energibehov. Fôrets innhold av flere mineraler har betydning både for grovfôropptaket og utnyttelsen av fôret. Videre har flere mineraler en direkte effekt på dyras helse og fruktbarhet. Det er derfor viktig at mineralene blir tilført i rett mengde, og at mengdeforholdene mellom mineralene er rett.

Ved fravær av lettløselig gjødsel kan en anta at mineralinnholdet i plantene i større grad er avhengig av mineralinnhold i berggrunn og jordsmonn og påvirkning fra havet. Ved vurdering av mineralforsyninga til drøvtyggere i økologisk landbruk er dette viktige utgangspunkt.

Norsk senter for økologisk landbruk har  i samarbeid med Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen, Landbrukshøgskolen og Planteforsk et 5-årig forskningsprosjekt hvor mineralforsyninga til eng og drøvtyggere i økologisk landbruk vurderes.

 

På 7 gårder i Trøndelag og 7 gårder i Mjøsområdet ble det tatt ut jord og planteprøver for analyse av mikro- og makromineraler. For kopper, kobolt, selen og E-vitaminet ble også blodprøver av mjølkekyrne analysert. Engavling og engas innhold av henholdsvis gras, kløver og urter ble registrert.

Resultat

Tabell 1 viser engas innhold av henholdsvis gras, kløver og urter. Alle engskiftene det ble tatt prøver av var fulldyrka og forholdsvis kortvarig eng. Dette viste seg med høg kløverandel og moderat urteandel. Kløverinnholdet var vesentlig høgere i 2. enn 1. slått. 

Tabell 1. Andel gras, kløver og urter i engmaterialet ved 1. og 2. slått i ulike distrikt, middel for 2001 og 2002.

	Mjøsområdet		Trøndelag
Slått nr	1	2	1	2
Antall gårder	7	5	7	7
% gras	71	48	76	58
min-maks	32-95	6-74	50-96	16-86
% kløver	21	43	17	32
min-maks	2-51	18-92	2-41	8-82
% urter	5	5	5	5
min-maks	0-37	0-35	0-25	0-17

Variasjoner i mineralinnhold

Det var svært store variasjoner i innhold av de ulike mineralene  mellom de enkelte gårdene. Mye av variasjonen kunne forklares av variasjon i urte- og kløverinnhold. Det var lite samsvar mellom innhold av mikromineraler i jord og mikromineraler i plantene. For makromineralene steg innholdet av kalsium, kalium, fosfor og magnesium med innholdet i jorda. Generelt var jordprøvene lite egnet til å forutsi innholdet av det enkelte mineral i enga. Med unntak av for svovel varierte innholdet av det enkelte mineral fra de forskjellige engskiftene lite  fra det ene året til det andre.  For alle mineraler unntatt klor var innholdet i 2. slåtten høgere enn innholdet i 1. slåtten.

De foreløpige resultatene tyder på at både for fosfor, kalium, magnesium, kalsium og svovel  fantes gårder med så lavt innhold av ett eller flere av disse elementene at det er sannsynlig at de gav begrenset plantevekst. Da det er mest trolig at makronæringsstoffene var mest begrensende for planteveksten, er det lite som tyder på at noen av mikromineralene gav begrenset plantevekst. Et unntak kan være sink; som på flere av gårdene hadde svært lavt innhold i jord og planter.

Funn i forhold til dyras behov

I forhold til dyras behov inneholdt enga for lite av makromineralene fosfor, natrium og svovel og mikromineralene kopper, kobolt og selen. Blodprøvene bekreftet at på 10 av de 14 gårdene fikk dyra noe snaut med selen. I dyrekroppen er det et tett samspill mellom selen og E-vitamin. E-vitamin-innholdet på alle gårdene var tilfredsstillende. For kobolt og kopper viste blodprøvene at dyra fikk tilstekkelig forsyning. Det tyder på at dyra har fått nok med kobolt og kopper fra andre kilder enn grovfôret, eller at det har vært svært gode oppsugingsforhold i fordøyelseskanalen  for disse mineralene. For magnesium var det svært store variasjoner mellom gårder. Lavt kaliuminnhold er med å sikrer gode forhold for opptak av magnesium i dyrekroppen. En kan derfor anta at de aller fleste gårdene hadde en tilstrekkelig magnesiumforsyning på innefôring. Enga inneholdt gjennomgående svært lite svovel. Svovel er viktig for den mikrobielle proteinsyntesen i vomma. Mangel fører til at tilgjengelig nitrogen i vomma går tapt fordi det er for lite svovel tilgjengelig til at vommikrobene får bygge opp nok av de svovelholdige aminosyrene. Resultatet blir redusert proteinforsyning til kua.

Praktiske tiltak

På den enkelte gård kan en prøve å bedre mineral- og vitamininnholdet i enga ved f eks høgere kløverandel dersom denne er lav,  tidligere slått og bergingsmetoder som tar godt vare på  E-vitaminet. På grunn av de svært lave nivåene av flere mineraler er det likevel vanskelig å sikre dyras mineralforsyning uten direkte tilskudd av enkelte mineraler.

De vanlige mineralblandingene som er på markedet er ikke tilsatt svovel. Tangmjøl er en svovelrik mineralkilde. Tangmjøl inneholder derimot lite selen. En løsning er derfor å  kombinere tilskudd av en Debiogodkjent standard mineralnæring med tilskudd av tangmjøl. For ikke å gi for mye mineraler totalt må en da redusere anbefalte mengder av både mineraltilskuddet og tangmjølet. Fiskemjøl er også et selenrikt fôrmiddel som inngår i mange økologiske fôrrasjoner.

Fôringsforsøk med organisk selen er under gjennomføring. Videre jobbes det med  å utvikle ei mineralnæring tilpassa drøvtyggere i økologisk landbruk. Spesielt er utfordringene store med å finne egnet kilde og nivå for svoveltilsetting i mineralnæring.

Det er også aktuelt å øke plantenes mineralinnhold ved å tilføre mineraler til jorda. Dette er først og fremst aktuelt for mineraler som både plantene og dyra får for lite av, eller for mineraler som dyra nyttiggjør seg best dersom de gis i organisk form.

Det beste utgangspunktet for rett mineraltildeling er å ta mineralanalyser av grovfôret. Dette er, spesielt for mikromineraler, kostbare analyser som ikke kan gjennomføres hvert år.

Har en derimot problemer med dårlig fôropptak, dårlig fôrutnyttelse eller dyra generelt er utrivelige, kan mineralanalyser være et nyttig hjelpemiddel til å finne årsakene.

Les mer:
Svovel i jord og fôr
Fosfor- og kaliumeffektivitet i norske kornsorter
Mineralinnholdet i jord og planter - mineralforsyninga til drøvtyggere i økologisk landbruk
Magnesium med sentral rolle