Agropub

---

Ane Margrethe Lyng, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Økologisk mjølk er på frammarsj verda over. I Storbritannia auka salet av økologisk mjølk med 91 % på eitt år. Økologiske produkt er også vortne trendy i Noreg, og salet av økologisk mjølk har gått rett til vers. I fjor auka salet av økoprodukt frå TINE med om lag 100%. Hovudårsaka til det var at all kefir vart lagt om til økologisk. Sett bort frå kefiren, auka salet av økologiske meieriprodukt med 13%.

Samanlikningsprosjekt
Dersom vi skal få auka talet på mjølkebønder som legg om til økologisk produksjon, er det viktig med kunnskap om økonomien. I driftsgranskingane til NILF vart det i 2005 registrert 16 økologiske mjølkebruk. Resultata frå økobruka er presenterte i tabellen under og samanlikna med konvensjonelle mjølkebruk med like mange årskyr.Gruppa er delt i to, etter tal årskyr, for å få samanlikningstal for store og små mjølkebruk. Alle dei presenterte resultata er middeltal frå grupper av bruk, og det er stor spreiing i materialet, noko som ikkje kjem fram her. Middeltala for dei økologisk bruka gjev likevel ein peikepinn på den økonomiske situasjonen.

Mindre kjøtproduksjon
I ei økologisk driftsform er det ønskjeleg å vere mest mogleg sjølvforsynt med fôr. Det er difor viktig at økobruka har god tilgang på grovfôr, og at grovfôret held høg kvalitet. Økobruka nyttar ingen kunstgjødsel i grovfôrproduksjonen, og det gjer utslag på avlingane og økobruka treng difor meir areal enn dei konvensjonelle. Økokyrne har som venta lågare yting enn kyrne i samanlikningsgruppene. I Noreg ligg gjennomsnittleg yting for ei økologisk ku på 5000 kg mjølk. Gjennomsnittstala skjuler store variasjonar, og økokyrne i vårt utval produserer godt over gjennomsnittet. Mange av dei økologiske produsentane sel oksane medan dei framleis er kalvar. Difor vert kjøtproduksjonen mindre på dei økologiske bruka enn på dei konvensjonelle. Årsaka til at oksane vert selde som kalvar, kan ha samanheng med fôrgrunnlaget på bruket, og at produksjon av storfeslakt er intensiv og kraftfôrkrevjande. Det kan og vere at det er større lønsemd å berre produsere mjølk, og til sist, kravet frå Debio om at alle storfe som står på bås, også oksar, skal luftast, og at alle dyra skal ha tilgang til beite.

	Liten øko-gard m/mjølk	Liten konv-gard m/mjølk	Stor øko-gard m/mjølk	Stor konv-gard m/mjølk
Tal observasjonar	7	200	9	98
Jordbruksareal (dekar)	256	238	488	393
Grovfôr per årsku (dekar)	17,0	14,7	15,7	12,8
Avling i alt, Fem per dekar	287	354	269	393
Tal årskyr	15,1	15,3	26,6	25,3
Kg mjøl per årsku	5520	6673	6133	6726
Prisar på produktene (kr)
Mjølk, per liter	3,89	3,50	4,19	3,58
Kukjøt, per kg	29,96	28,71	29,96	29,12
Storfekjøt, per kg	33,37	34,04	29,04	34,25
Timer i jordbruket	2 720	3 335	3 793	3 830
Timer per årsku	180	218	143	151
Produksjonsinntekter i alt (kr)	715 182	805 900	1 257 620	1 228 005
Produksjonsinntekt per årsku	47 408	52 700	47 279	48 538
Produksjonsinntekt mjølk per årsku	18 140	20 600	22 359	21 295
Produksjonsinntekt livdyr og slakt per årsku	6 496	9 800	6 278	10 208
Tilskot per årsku	21 618	20 300	17 200	15 478
Produksjonskostnader i alt (kr)	467 216	970 611	558 450	869 064
Produksjonskostnad per årsku	30 971	36 500	36 489	34 350
Variable kostnader per årsku	8 857	14 900	11 075	14 552
- herav kraftfôr	4 477	8 600	5 411	8 207
Faste kostnader per årsku	22 114	21 600	25 414	19 798
- herav leigd arbeid	5 095	4 600	5 197	4 266
Resultatregning (kr)
Dekningsbidrag per årsku	38 551	37 773	36 204	33 986
Driftsoverskot i jordbruket	247 967	247 000	287 008	358 941
Jordbruksinntekt	203 576	164 000	183 895	206 898

Meir for økomjølka

Prisen bøndene oppnår for økologisk mjølk ligg i snitt 50 øre over den konvensjonelle mjølka per liter. Økobruka får også betre betalt for kuslakt, men mindre for anna storfeslakt, samanlikna med dei konvensjonelle. Produksjonsinntektene for økobruka ligg noko under samanlikningsgruppene fordi dei konvensjonelle mjølkebruka har større produksjon. Det gjer også at skilnaden i tilskot mellom økogruppene og dei konvensjonelle, ikkje er så stor som venta. Dei konvensjonelle bruka får altså meir i pris- og husdyrtilskot, fordi dei har større samla produksjon. Økobruka har større areal og får meir arealtilskot, og dei har høgare utteljing på andre tilskotsordningar.

Lågare variable kostnader
Samanlikna med dei som driv konvensjonelt, har økobruka låge variable kostnader. Det er som venta fordi økobruka ikkje nyttar kunstgjødsel eller sprøytemidlar i produksjonen, og dei bruker mindre kraftfôr enn dei konvensjonelle. Bruken av innkjøpt kraftfôr varierer frå null til om lag 35 prosent av årsfôret for dei ulika bruka i utvalet, og sjølv om det økologiske kraftfôret kostar kr 1,23 meir per kg enn konvensjonelt kraftfôr (2005), vert kraftfôrkostnaden lågare.

Høgare faste kostnader
Økobruka har høgare faste kostnader enn dei konvensjonelle, det gjeld særleg dei store bruka. Årsaka er høge kostnader til leigd arbeid, jordleige og maskinleige. Dei har også høgare avskrivingar enn dei konvensjonelle, spesielt frå driftsbygningar. Det tyder på at dei store økobruka investerer i bygningar, noko som kan ha samanheng med forbodet mot båsfjøs for økologiske mjølkeprodusentar frå 2011. Alder på brukar og når tid han/ho tok over bruket kan også ha hatt noko å seie for storleiken på investeringane. Dei mindre økobruka har ikkje tilsvarande høge kostnader. Det tyder på at dei har drive ein stund og slit på den kapitalen dei har.

Best dekningsbidrag
Dekningsbidraget er høgast hos økobruka. Skilnaden er størst i gruppa med store mjølkebruk, og hadde kanskje vore enda større dersom økobruka hadde fylt opp mjølkekvota. Økobruka i dette utvalet produserer mindre mjølk enn dei har kvote til, i snitt under 90 prosent av tildelt kvote medan dei konvensjonelle produserer kvota.

Færre arbeidstimar
Det blir hevda at økologisk drift er meir arbeidskrevjande enn konvensjonell drift, og vi ville difor venta at tal arbeidstimar på økobruka skulle vere høgare enn på dei konvensjonelle bruka. Overraskande nok er det ikkje tilfelle for bruka i utvalet. Tal arbeidstimar i jordbruket er lågare på økobruka enn for dei konvensjonelle. Den same tendensen har vi sett på bruk som driv med økologisk sauehald.

Noko betre økonomi
Den låge timebruken på økobruka samanlikna med dei konvensjonelle, gjer utslag på jordbruksinntekta. Jordbruksinntekta per årsverk er på kr 204 000 for dei små økobruka, mot kr 164 000 for samanliknings-gruppa. Dei store økobruka har kr 184 000 i jordbruksinntekt og samanlikningsgruppa har kr 207 000. Dei store bruka har lågare inntekt enn dei små økobruka og samanlikningsgruppa. Årsaka er i all hovudsak høge kostnader og at dei ikkje produserer det dei har kvote til. Igjen er det viktig å presisere at utvalet er svært lite og at resultata er usike på grunn av få observasjonar. Det ser ut til at økobøndene har eit noko betre økonomisk resultat samanlikna med dei konvensjonelle. For å kunne gje meir sikre resultat i framtida vil vi auke talet på økologisk mjølkebruk i driftsgranskingane for kommande år.

>> Økonomien ved hel- og deltid i økologisk melkeproduksjon