Agropub

Svein Solberg

Kepaløk er svak i konkurranse med ugras. Rotugras bør derfor i størst mulig grad tas årene før løk. Potet med hypping og radrensing eller grønnfôr med raigras, som slås flere ganger, er gunstige forkulturer.

Forgrødeeffekt

Ettervirkning av plantenæringsstoff kan også være styrende for valg av forgrøde. Kortvarig eng eller grønngjødsel kan være gode forgrøder med tanke på ettervirkning av nitrogen, fosfor og andre plantenæringsstoff bundet opp i det organiske materiale. Korn er også en god forkultur, men krever tilførsel av ekstra gjødsel.

Kålvekster og rødbeter er dårlige kulturer før løk. De danner i liten grad mykorrhiza og reduserer derfor mengden av slike sopper i jorda. Gulrot, selleri og arter i skjermplantefamilien er bedre forkulturer.

Husdyrgjødsel

Kepaløk og sjalottløk er trenger mye fosfor. Husdyrgjødsel inneholder relativt mye av dette næringsstoffet og jorda på husdyrgarder er ofte rik på P. På en allsidig gard kan første år etter ompløyd eng forbeholdes nitrogenelskende vekster, slik som kålvekster og mathvete. Løk plasseres etter vekster som potet, korn og grønnfôr og får næringsbehovet dekt gjennom husdyrgjødsel.

Grønngjødsel

På husdyrløse garder kan grønngjødsel i forkant av kepaløk fungere bra. For eksempel rødkløver eller hvitkløver som underkultur i korn. En annen mulighet er å så lodnevikke på ettersommeren og la den overvintre. Dette er bare aktuelt der vinterklima tillater det, det vil si kyststrøkene i Sør-Norge. Gjenveksten neste vår kan være betydelig, og det gir en næringsrik plantemasse som moldes ned før setting av løken. Dette fører til en noe forsinket setting, men avlingen kan likevel bli god.

Minimum 4 år

Det bør gå minst 4 år mellom gang en dyrker løk på et skifte. Løkfluer har evnen til å overleve 1-3 år som innkapslet puppe i jorda. Algesopper, fusarium og løkbladskimmel kan også overleve flere år i jord. Effekt av vekstskifte blir dårlig dersom smitte kommer inn via lufta eller smitter gjennom infisert formeringsmateriale. Løkfluer kan fly noen hundre meter, løkgråskimmel og løkbladskimmel kan bevege seg over kilometer. Smittepresset er lavest dersom løkfeltet flyttes lengst mulig unna fjorårets felt og lengst mulig unna naboens felt. Å kun flytte feltet noen meter i den ene eller andre retning har begrenset effekt mot skadegjørere. Nærliggende småhager med løkvekster kan også spre smitte. I tabell 4 ser du hvor lenge noen viktige sjukdommer overlever i jord, og hvilke andre smitteveier de har.

Løkhvitråte

Løkhvitråte har svært lang overlevelse i jord (minst 15 år) og vekstskifte er som regel ikke tilstrekkelig. Andre tiltak må også settes inn for å hindre oppformering og spredning. Stengelnematoder kan også gjøre stor skade i kepaløk, men forekomsten er begrenset. Organismen er knyttet til vekster i liljefamilien og vekstskifte med andre kulturer er derfor effektivt mot denne typen nematoder. Organismen kan også komme inn med importert setteløk eller planteprodukter som ikke er sertifisert. Funn av stengelnematode skal meldes til Mattilsynet.