Agropub

Plantevern i vanlig og i økologisk landbruk

I konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot ugras, sopp og insekter og for å regulere veksten. I økologisk drift er forebyggende tiltak viktig og kjemisk-syntetiske sprøytemidler brukes ikke.

Varialbel erfaring med oppalsjord

Økologiske småplantedyrkere ønsker seg spiretestet økologisk oppalsjord med kvalitetsbevis. Erfaringene med norskprodusert økologisk oppalsjord er variabel. Er en oppalsjord god nok når plantene må overgjødsles allerede på ettbladstadiet? Hvor mye jord bør en økologisk plante som spirer fra frø få ha? Hvem har ansvaret for at oppalsjorden holder kvalitetsmessige mål? Det er mange uavklarte spørsmål knytte til dette.

”Sov, du vesle spire ung – ennå er det vinter …”

Nå er det tid for å skolere seg til en ny vekstsesong. Det kan bety lesing av fagstoff om plantehelse og plantevern i økologisk landbruk. Her får du tips om litteratur om emnet. På internett har du tilgang til mye av dette nyttige lesestoffet.

Effekter av kjemiske sprøytemidler

Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.

Gråskimmel - i økologisk jordbærdyrking

Gråskimmel (Botrytis cinerea) gir ofte store avlingstap i jordbær. Smitten må ein rekne med finst i alle jordbærfelt, og det er derfor uråd å unngå smitte heilt. Regntak eller plasttunnelar er sikraste tiltaket mot gråskimmel i økologisk jordbærdyrking. Det vernar plantene mot regn og doggfall, og tørrare planter gir mindre problem med gråskimmel.

Falsk såbed og utsatt såtid

Allelopati

Nyere undersøkelser i flere land bl.a. i Sverige, har vist at tidlig og sterk rotvekst og evne til å avgi veksthemmende stoffer ("allelopati"), også kan være viktige karaktertrekk for en konkurransesterk sort.

Kornarter og sorter

Valg av kornart og sort bestemmes ut fra mange kriterier, hvorav ugrashensyn er ett av disse.

Rotsnutebiller - bruk av nyttenematode Nemasys H

Rotsnutebiller kan gi store skadar i jordbær. Larvane lever i jorda og gneg på røter og rotstokk. Billene kan ikkje flyge, skaden viser seg derfor som flekkar i feltet. Svake angrep gir redusert plantevekst med små blad, små bær og lita avling. I enkelte tilfelle kan skaden vere total. Beste mottiltak er korte omløp, vekstskifte og god jordarbeiding. Nyttenematodar kan ha ein viss effekt.

Når er høymola spiredyktig?

Sommeren 2008 tok Thomas Cottis ved Høgskolen i Hedmark ut frø fra høymoleplanter ved forskjellig utviklingsstadier. Prøvene ble tatt ut på tre forskjellige datoer, men fra planter ved forskjellig utviklingsstadier. Det ble tatt bilder av frøtoppene og frøene ble lagt til tørking i romtemperatur.