Agropub

Uønska organismer i surfôret

Mikrobefloraen i massen etter innlegging er summen av de arter som finnes naturlig på stående plantemateriale (epifyttfloraen), og de arter som blir tilført massen som følge av høsteteknikken. Artenes antall og størrelse avhenger blant annet av planteslag, årstid, værforhold, gjødsling.

Kvalitetskriterier ved høsting

Skjøtsel av kulturlandskap med beitedyr

Vinterfôr

Ulike kulturers behov for vann

Vannregnskap

Nedbørsmengder på mindre enn 3 mm per døgn har minimal betydning for planteveksten. Videre bør nedbørsmengder over 30 mm per døgn normalt ikke regnes for mer enn 30 mm per døgn. På de fleste jordtyper er større mengder vanskelig for plantene å utnytte.

Høsting og tørking

Erter i reinbestand har lett for å gå tidlig i legde. Noen erfaringer er også gjort med at erter kan gro før de er modne. Sammen med vanninnhold og værforhold må dette tas med i vurderinga av hva som er riktig høstetidspunkt. Av hensyn til det sistnevnte bør treskinga begynne når belger og halm er tørre nok til å gå lett gjennom treskeren. Åkerbønner går best ved noe høyere vanninnhold.  

Såing og vanning

Dyrkingspraksisen som anbefales til kjernebelgvekster, tilsvarer i stor grad den som brukes til korn. Såtidspunktet bør være som til korn, hvilket vil si tidligst mulig i laglig jord. Sådybda bør være 5-6 cm, dette for å sikre god jordfuktighet og unngå at rota løfter frøet opp under spiringa. Erter og åkerbønner trenger mye fuktighet for å spire. De spirer først ved et vanninnhold på 50 % i motsetning til korn, som spirer ved 35 % vann. Dette skyldes at kjernebelgvekstenes frøskall ofte er lite gjennomtrengelig for vann slik at vannopptaket går langsomt. Dyp såing er også viktig for å unngå at duer og andre fugler får tak i frøene. Ei praktisk løsning for å få til den dype såinga er å bruke gjødselkassen i ei kombisåmaskin.

Sorter

Hos tradisjonelle ertesorter er bladets endefinne omformet til en klatretråd, og i tillegg er oftest et par småblad omdannet til klatretråder. Hos halvt bladløse sorter er alle småbladene omdannet til klatretråder. Dette fører til at plantene henger bedre sammen, noe som gir mindre legde og lettere høsting. Helt bladløse typer gir for lite avling. Det er derfor mest aktuelt å dyrke halvt bladløse former.

Vekstskifte

Kjernebelgvekstene regnes som nærende vekster. De er gode forgrøder ved at de samler nitrogen, noe som gir en positiv avlingseffekt på etterfølgende vekster. Erter har svakere rotsystem enn åkerbønner, men de har begge god evne til å få tak i tungt tilgjengelige næringsstoffer i jorda. Åkerbønner har et kraftig og dyptgående rotsystem som forbedrer strukturen i hardt pakka jord.