Hodekål

Blant de korsblomstra vekstene finner vi flere av våre viktigste grønnsakkulturer, med kål som den viktigste. Jordbruksvekster som raps og rybs, samt flere vanlige arter av åkerugras tilhører også denne familien. De korsblomstra kulturene har ikke mykorrhiza, og dermed ikke den ekstra hjelpen til å øke opptaket av vann og næring. De er vanskelig å dyrke økologisk på grunn av høge krav til næring og flere problematiske insekter. I økologisk dyrking passer kålvekstene best på gårder som har meget god jord eller tilgang på mye husdyrgjødsel. Hodekål er nok den av de korsblomstra grønnsakslaga som er enklest å dyrke.

Av Jan Philips Olsen og Kari Bysveen

Nitrogentilgang og kontroll på rotugras er avgjørende ved dyrking av hodekål. I tidligkål må næringa være tilgjengelig allerede i april/mai, så denne produksjonen krever en raskt nedbrytbar forkultur og intensiv gjødsling. Høstkål og vinterkål kan benytte seg av mer langsomtvirkende gjødsel slik som for eksempel talle, men det er også for disse viktig med en god forkultur.

Viktig med vekstskifte

Hodekål er utsatt for klumprotsmitte. Et romslig vekstskifte er derfor nødvendig. Det bør gå minst 6-7 år mellom hver gang en dyrker kål på samme sted. Kalking begrenser klumprotsmitte og pH bør være ca 7, dersom klumprotsmitta er blitt problematisk. Så høg pH er aldri fordel for noe annet, og mangel på mikronæringsstoffer som bl.a. bor, sink og mangan kan lett oppstå.

Insektskade kontrolleres med fiberduk/ insektnett, nedmolding av planterester og et godt vekstskifte. Et godt kjølelager er en nødvendighet ved høsting av tidligkål. Vinterkål høstes ofte på et tidspunkt der et ventilert lager med differenstermostat er tilstrekkelig.

Avlingsnivå

Det er gjødslingsnivået og insektskadene som påvirker avlingsnivået mest i økologisk kåldyrking. Det er registrert svært varierende resultater. Med bruk av nett og noe rasktvirkende gjødsel tilgjengelig burde avlinger på ca 1,5 tonn tidligkål per dekar og 3-4 tonn vinterkål per dekar være et mulig gjennomsnitt over år.

Viktig å huske ved dyrking av hodekål:

Hodekål må plasseres i et vekstskifte der rotugras kontrolleres, og der nitrogennivået er høgt. Ei kortvarig og frodig kløvereng er en aktuell forkultur.
Tidligkål krever en rask nedbrytbar forkultur og intensiv gjødsling, slik at næringa er tilgjengelig tidlig i sesongen, det vil si i april og mai. Høstkål og vinterkål kan få ei mer langsomtvirkende gjødsel, for
eksempel talle.
Hodekål er utsatt for klumprotsmitte. Et romslig vekstskifte er nødvendig. Det bør gå minst 6-7 år mellom hver gang en dyrker kål eller andre korsblomstra vekster på samme sted. Husk også på god
hygiene under oppal.
Kalking må til for å begrense klumprotsmitte. pH bør være ca 7, dersom klumprota har blitt problematisk. Vær oppmerksom på faren for B, Zn- og Mn-mangel ved høg pH.
Hodekål er svært utsatt for insektskade. Vi bør bruke fiberduk eller helst nett. Nett gir mindre temperaturøkning enn fiberduk.
Kålflue er det største skadedyrproblemet. Bruk av nett og godt vekstskifte er viktig for å kontrollere denne skadegjøreren. Nyttedyr reduserer klekking av kålflueegg, men nett og vekstskifte må til for å gi god nok kontroll.
Hodekål må handteres skånsomt under høsting.
Ved høsting av tidligkål er kjøling før pakking nødvendig og det krever et godt kjølelager. Vinterkål høstes ofte på et tidspunkt der et ventilert lager med differenstermostat er tilstrekkelig. Kjølelager er nødvendig ved lengre lagring.