Tips en kamerat
Utskriftvennlig
Formler for utregning
Beregning av belgvekstenes nitrogensamling Det finnes ulike formler (modeller) for å anslå hvor mye nitrogen som fikseres på en gard eller et skifte gjennom belgvekstenes symbiose med Rhizobium. Formlene bygger på resultater fra forsøk.
Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk og Svein Øyvind Solberg
Formlene er i større eller mindre grad forenklinger av virkeligheten, og resultatet må derfor betraktes som anslag og ikke som eksakte verdier. Formel A er grei å bruke hvis det ønskes et grovt anslag for fiksert nitrogen i kløvereng og det ikke finnes registrering av avlingsmengde. Den er mest nøyaktig ved store avlinger og relativt lav kløverprosent i enga. Formlene B og C er også greie å bruke, men krever noe mer forundersøkelser. Formel C er riktigst å bruke ved tidlig høsting når det ønskes et mer fullstendig estimat av mengden fiksert nitrogen.
| Formel A - for kløvereng Formelen tar ikke hensyn til hvor stor avling man har, og fungerer ikke ved svært lave eller svært høye avlinger. Opphavet til formelen kjenner vi ikke, men den antas å komme fra Danmark.
Formelen tilsier at for hver gang innholdet av kløver i ei eng øker med 10 %, økes anslaget for mengden fiksert nitrogen med 3 kg N. Eksempel Ei eng med cirka 40 % kløver gir Nfix = 40 × 0,1 × 3 = 12 kg N per daa og år. |
| Formel B - for kløvereng og grønnfôr Formelen er fortsatt enkel, men mer nøyaktig. Den bruker avlingsmengde, belgvektsandel, estimert faktor F (ut fra nitrogenprosent og et tillegg for rot og stubb (i eng er F satt til 0,037 og for grønnfôr til 0,035)) og estimert Pfix (ut fra belgvekstart, belgvekstandel, tilførsel av lett tilgjengelig nitrogen (kg minN) for å finne estimert mengde fiksert nitrogen. Formelen ble utviklet av FØKO tidlig i 1990-åra, med bakgrunn i arbeid gjort av Lars Nesheim.
Eksempel 1 Ei eng med cirka 800 kg tørrstoff og 40 % kløver gir estimert Nfix = 800 × 40 / 100 × 0,037 × 0,9 = 10,7 kg N per daa og år både uten nitrogengjødsling og ved gjødsling med 2 tonn blautgjødsel fra storfe per daa. Eksempel 2 Grønnfôr med cirka 800 kg tørrstoff, 40 % erter og ingen nitrogengjødsling gir estimert Nfix = 800 × 40 / 100 × 0,035 × 0,7 = 7,8 kg N per daa og år, ved gjødsling med 2 tonn blautgjødsel fra storfe per daa (5 kg minN) blir estimert Nfix = 800 × 40 × 0,035 × 0,6 = 6,7 kg N per daa og år. Anslått Pfix ved varierende nitrogengjødsling (kg minN per daa) og andel kløver i enga*
**med ca 50 prosent belgvekster (erter og vikker) |
| Formel C - mer omfattende utregning Formelen er utviklet i Danmark og bruker belgvekstavling, estimert nitrogenprosent i belgvekstene, estimert Pfix ut fra belgvekstart og estimert uhøstet Nfix for å finne den totale mengden biologisk nitrogenfiksering. Den tar ikke hensyn til tilførsel av husdyrgjødsel, utover det som tilføres fra beitende dyr.
Eksempel 1 Ei eng med cirka 800 kg tørrstoff og 40 % kløver gir estimert Nfix = 320 × 3,3 / 100 × 90 / 100 × 1(1 + 0,25 + 0,05 + 0,25) = 14,7 kg N per daa og år. Eksempel 2 Grønnfôr med cirka 800 kg tørrstoff og 40 % erter gir estimert Nfix = 320 × 3,7 / 100 × 82 / 100 × 1,12 = 10,9 kg N per daa og år. Ved å sammenlikne tabell 1 nedenfor med (danske verdier) med tabell 2 (norske og svenske verdier) ser vi at prosentandelen nitrogen er langt høyere i danske enn i norske og svenske undersøkelser. Dette skyldes blant annet at danskene høster enga langt tidligere enn det vi gjør. Det vil derfor være riktig å bruke nitrogenprosenttallene fra tabell 2 i utregninger i stedet for tallene i tabell 1.
Tabell 2 viser gjennomsnittlig innhold av N (%) i noen belgvekster i norske og svenske undersøkelser. Tallene kan erstatte eller utfylle kolonnen N (%) i tabell 1 ved bruk av formel C til utregning av belgvekstenes nitrogensamling.
|