Ny EU-forordning
- hva med Norge?
Nytt EU-regelverk har blitt utarbeidet med ønske om forenkling, forbedring av strukturen og å gjøre regelverket mer forutsigbart. Regelverket tas inn i det norske uten forandring i ordlyden, men flere regler kan legges til spesielt for Norge.
Foruten selve hovedforordningen omfatter regelverket tilleggsforordninger med mer detaljerte regler, såkalte implementeringsregler. Dessuten skal det utvides til også å gjelde vin, akvakultur og gjær. Tekstiler, skogbruk og storhusholdninger omfattes ikke av det nye regelverket.
Ikrafttredelse i EU
Den nye forordningen trer i kraft fra nyttår 2009 i EU. Den sammenfaller i stor grad med dagens regelverk. Det er fortsatt tillatt med regionale tilpasninger på bakgrunn av blant annet geografiske begrensninger, klima, spesielle utfordringer i husdyrholdet og tradisjonsprodukter. Mange av dagens unntak og tilpasninger kan videreføres. Nytt i forordningen er at den nå vil omfatte prinsipper og målsetninger for økologisk produksjon.
Logo og merking
Nåværende EU-logo for økologiske produkter er frivillig å bruke. I ny forordning blir EU-logo og opprinnelsesmerking obligatorisk. Men det er usikkert når ny logo blir vedtatt. Logoen som først ble vedtatt viste seg å være for lik den som en tysk matvarekjede benytter. Nå er arbeidet i gang med å utforme og vedta ny logo, og den skal tas i bruk fra 1. juli 2010. Det er usikkert om norske produsenter og leverandører vil bruke både EU-logo og Debio-merke etter dette tidspunktet.
Hva med Norge?
Det er usikkert når det nye regelverket vil tre i kraft i Norge. Forordningene, som også omfatter implementeringsregler, skal etter at det er gjennomført en høringsrunde tas inn i EØS-avtalen. Det skal også fastsettes en ny forskrift som det vil bli en egen høring av. Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsker at hovedforordningen og det meste av implementeringsreglene skal tre i kraft samtidig. Debio og Mattilsynet vil informere om eventuelle endringer og legge til rette for fleksible overgangsordninger der det er nødvendig. Norge kan ikke ha mindre strenge regler enn EUs regelverk. Det er også begrensninger på hvilke områder vi kan ha strengere regler. Debio har stilt spørsmål om det er behov for et eget, privat regelverk i tillegg til EU-regelverket. Dette kan være strengere enn det offentlige regelverket og tydeliggjøre norsk produksjon og forskjeller til konvensjonelt landbruk på områder som ikke omfattes av EU-forordningen, for eksempel energiforbruk og sosiale spørsmål.
Mattilsynet opprettet i 2008 et rådgivende regelverksutvalg med representanter fra faglag, forskning, organisasjoner, bedrifter og myndigheter. Utvalget skal bidra til bedre samarbeid mellom ulike parter innen økologisk produksjon, bedre kommunikasjonen ut til næringsaktørene, komme med innspill til arbeidet i internasjonale fora og vurdere behov for forenklinger og tilpasninger til norske forhold - alt dette i lys av internasjonalt og nasjonalt regelverk for økologisk produksjon.


