Emne
Nyhetsbrev
Legg meg til
Bioforsk Økologisk
6630 Tingvoll
Telefon: 452 30 200
e-post: agropub@bioforsk.no Konstituert redaktør: Anita Land

Økologisk landbruk kan øke matsikkerheten i Afrika

Organic Agriculture and Food Security in Africa

Økologisk landbruk kan bidra til å øke matsikkerheten i Afrika var konklusjonen i FN-rapporten «Organic Agriculture and Food Security in Africa» laget av UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development) og UNEP (United Nations Environment Programme). Forholdet mellom økologisk landbruk og matsikkerhet ble bedømt ut i  fra driftsmetodens innvirkning på naturressurser, sosial, menneskelig, fysisk og finansiell kapital i regionen i tillegg til tilgangen av mat.

«Mat til over 6 milliarder mennesker - over 9 milliarder innen 2050 - vil kreve ett bredt spekter av kreative, bærekraftige landbrukssystemer som ikke bare produserer mat, men også som faktor i den økonomiske verdien av naturbaserte tjenester som skog, våtmarker og jordorganismer som grunnpilarer til landbruket. Å kun videreføre den "industrielle" landbruksmetoden fra det 20nde århundre inn i det 21ste århundret som eneste globale løsning vil ikke tjene oss godt», skriver generalsekretæren i UNCTAD Supachai Panitchpakdi og administrerende direktør i UNEP Achim Steiner. 

Landbruk og matsikkerhet

Fattigdom er en stor bidragsyter til usikker tilgang av mat og økologisk landbruk kan bidra positivt med hensyn til mattilgang og muligheter for salg og videreutvikling, men også ved at utviklingen skjer på en miljøvennlig måte.

Økologisk landbruk er avhengig av fem samfunnsfaktorer for å lykkes (naturressurser, sosiale, menneskelige, fysiske og økonomiske) og bidrar dermed til å forvalte disse naturmessige, sosiale og økonomiske ressursene over tid. Dette kan igjen redusere mange av faktorene som skaper usikkerhet rundt mat. Rapporten anser en økning i total gårdsproduktivitet in situ i utviklingsland som det mest bærekraftige valget for landbruksutvikling og matsikkerhet ut i fra:

  • til hvilken grad bønder kunne forbedre matproduksjon og få økte inntekter med lavkostnad, lokalt tilgjengelig teknologi og innsatsfaktorer (ansett som særdeles viktig siden prisene på kjemikalier og drivstoff til landbruket er høye)
  • om dette var oppnåelig uten å videre skade miljøet ytterligere, og
  • til hvilken grad bonden fikk evne til handle/omsette

Gode og stabile avlinger

Studier fant at avlinger i økologiske systemer i utviklingsland ikke går ned og i det minste holder seg stabile under omlegging fra systemer som bruker relativt lave mengder syntetiske innsatsfaktorer, sistnevnte er utbredt i Afrika. I alle case undersøkelsene utkonkurrerte økologisk landbruk de tradisjonelle systemene da avlingene økte over tid ettersom de fem samfunnsrelaterte forholda ble bedra.

Miljø, samfunn og samarbeid

Den store majoriteten, 93 prosent av case studiene i rapporten, viste fordeler relatert til grunnpilaren for naturlig kapital - lokalmiljøet - med bedret jordfruktbarhet, vanntilgang, flomkontroll, biodiversitet og sosial kapital (flere og sterkere sosiale organisasjoner på lokalt nivå, nye regler og normer for forvaltning av felles naturressurser og bedret kobling mot eksterne institusjoner).

Kunnskap og avhengighet av eksterne innsatsfaktorer

Utdannelse for å bedre helse hos både individer og samfunn, øke matavlinger og bedre tilgang av mat var viktig. Bønder som tok i bruk den helhetlige tankegangen som kjennetegner økologisk landbruk ble bedre til å tilpasse og forandre landbrukssystemene sine ved utfordringer og stress, noe som gjorde landbrukssystemene deres mer motstandsdyktige. Prisfluktuasjonene på mat og drivstoff fra 2008 understreker viktigheten av å gjøre landbruket mindre avhengig av energi og innsatsfaktorer utenfra. Økologisk landbruk, drevet sertifisert eller ei, er annerledes i behov for arbeid og kunnskap, så oppbygging av kunnskap og samarbeid hos individer og grupper er viktig.

Forfatterne framhever økologisk landbruk som et av flere verktøy som  må til for å få Afrika ett steg i riktig retning. Et skifte i forsknings- og vitenskapsbudsjetter som vektlegger småskalalandbruk, bærekraftige metoder og agro-økologiske teknologier trengs også, sammen med økt samarbeid mellom forskere, veiledere og bønder.