Fôrdyrking & beite

Næringsinnhold og bruksområde

Erter kan dyrkes både til mat og fôr. De hvitblomstrede sortene er materter. Disse passer også best til fôr fordi det finnes mer antistoffer i fôrerter enn i materter. Antistoffene i erter er blant annet tannin (garvesyre), som hemmer proteinutnyttelsen hos enmagede dyr. Brukes erter i moderate mengder, er antistoffene ikke skadelige. Tannininnholdet reduserer smakligheten noe hos enmagede dyr. Til drøvtyggere er erter et smaklig fôr som kan erstatte soya, men mengda til kalver bør begrenses.

Randi Berland Frøseth, Bioforsk Økologisk

Proteininnholdet i erter er dobbelt så høyt som i bygg (se tabellen). Til egenproduksjon av kraftfôr kan erter være nyttig for å øke proteininnholdet i fôret. Erter er rike på lysin, men mangler svovelholdige aminosyrer. Dette gjør erter uegnet som eneste proteinfôr til enmagede dyr. Sammen med korn, som inneholder lite lysin, kan erter gi en god proteinverdi.

Proteininnholdet i åkerbønner er vanligvis i underkant av 30 %. Innholdet av svovelholdige aminosyrer og tryptofan er lavt, men åkerbønnene inneholder relativt mye lysin. Sammen med korn gir dette et positivt samspill med tanke på biologisk verdi av proteinet. Åkerbønner inneholder mer tanniner enn erter. De finnes i skallet og kan fjernes ved avskalling. Andre antinæringsstoffer er det lite av. Åkerbønner brukes først og fremst til kraftfôr.

Etterspørselen etter proteinrike vekster er stor. Det skulle derfor ikke være noe problem å få avsetning på avlinga gjennom lokale mottak. Noen mottak tar også imot erter og korn i blanding. Oppgjøret blir foretatt etter prosentinnhold av de ulike kornartene og ertene. En annen mulighet er å male eller krosse ertene og kornet selv til eget kraftfôr.

Kjemisk innhold (% tørrstoff) av erter og åkerbønner sammenligna med korn (kilde: Uhlen et al. 1996) 
 Erter Åkerbønner Bygg
Protein % 24 31 12,5
Fett % 1,5 1,5 2,1
Karbohydrater % 65 53 77,5
Trevler % 6 10 5,5
Aske % 3,5 4,5 2,4


Kilder og anbefalt litteratur

Källander, I. 1989: Jordbruksbok för alternativodlare. LTs förlag, Stockholm.
Mjærum, J. og S. Skøien. 1991: Plantekultur. Landbruksforlaget, s. 68-73.
Uhlen, A., K.A. Heen og J. Mjærum. 1996: Korn. Jordbruksvekster til frømodning. Del III. Landbruksbokhandelen, s. 89-113.