Næringsinnhold og bruksområde
Randi Berland Frøseth, Bioforsk Økologisk
Proteininnholdet i erter er dobbelt så høyt som i bygg (se tabellen). Til egenproduksjon av kraftfôr kan erter være nyttig for å øke proteininnholdet i fôret. Erter er rike på lysin, men mangler svovelholdige aminosyrer. Dette gjør erter uegnet som eneste proteinfôr til enmagede dyr. Sammen med korn, som inneholder lite lysin, kan erter gi en god proteinverdi.
Proteininnholdet i åkerbønner er vanligvis i underkant av 30 %. Innholdet av svovelholdige aminosyrer og tryptofan er lavt, men åkerbønnene inneholder relativt mye lysin. Sammen med korn gir dette et positivt samspill med tanke på biologisk verdi av proteinet. Åkerbønner inneholder mer tanniner enn erter. De finnes i skallet og kan fjernes ved avskalling. Andre antinæringsstoffer er det lite av. Åkerbønner brukes først og fremst til kraftfôr.
Etterspørselen etter proteinrike vekster er stor. Det skulle derfor ikke være noe problem å få avsetning på avlinga gjennom lokale mottak. Noen mottak tar også imot erter og korn i blanding. Oppgjøret blir foretatt etter prosentinnhold av de ulike kornartene og ertene. En annen mulighet er å male eller krosse ertene og kornet selv til eget kraftfôr.
| Kjemisk innhold (% tørrstoff) av erter og åkerbønner sammenligna med korn (kilde: Uhlen et al. 1996) | |||
| Erter | Åkerbønner | Bygg | |
| Protein % | 24 | 31 | 12,5 |
| Fett % | 1,5 | 1,5 | 2,1 |
| Karbohydrater % | 65 | 53 | 77,5 |
| Trevler % | 6 | 10 | 5,5 |
| Aske % | 3,5 | 4,5 | 2,4 |
Kilder og anbefalt litteratur
Källander, I. 1989: Jordbruksbok för alternativodlare. LTs förlag, Stockholm.
Mjærum, J. og S. Skøien. 1991: Plantekultur. Landbruksforlaget, s. 68-73.
Uhlen, A., K.A. Heen og J. Mjærum. 1996: Korn. Jordbruksvekster til frømodning. Del III. Landbruksbokhandelen, s. 89-113.


