Klima
Flere av urtene som dyrkes i Norge, stammer frå Middelhavslanda og trives best i et solrikt, varmt klima. Noen har sin opprinnelse i Asia og er særdeles varmekrevende. Urter fra Nord-Europa og Nord-Amerika er mer herdige. Mange av artene er flerårige. Ei god overvintring betyr mye for lønnsomheten ved dyrking av urter. Andre viktige faktorer er lengde på vekstsesongen, daglengde, antall døgngrader, temperaturvariasjoner, nedbørsmengde, snøforhold og frostfare i vekstsesongen.
Det er ikke utvikla et fullstendig klimasonekart for urter, men i Hageselskapets sortsliste finnes ei klimasoneliste for utvalgte urter (se H-angivelser i tabellen nedenfor). Dette er ei rettledning som ikke gjelder absolutt. Man må uansett bygge på egne erfaringer. Det er svært nyttig at urtedyrkere i et område noterer ned data som tid for planting, blomstring og høsting, samt avling og overvintringsresultat. Ikke alle urter kan dyrkes overalt, men i hver landsdel kan noen urter gi gode og årssikre avlinger.
Overvintring
Nær kysten på Sørlandet kan man dyrke de fleste arter på friland. Der er det vanligvis ikke problemer med overvintring for urteslag som anisisop, fransk estragon, gresk oregano, sitronmelisse, salvie, timian og lavendel. Flerårige urteslag som stort sett overvintrer greit over det meste av landet er løpstikke, grasløk, peppermynte, isop, bergmynte, kvann, kryptimian, purpursolhatt og russisk estragon.
Lokalklima
Lokalklima avgjør om lite herdige urteslag klarer overvintringa. Lune, solrike hellinger gir god vekst, gode overvintringsforhold og aromatiske planter. Kald luft samler seg på de laveste stedene i terrenget. Dyrking i søkk og på vindutsatte steder gir derfor dårlig vekst og usikker overvintring. Lehekker/-skjermer kan bedre mikroklimaet, men for mye skygge er heller ikke bra.
Vinterdvale
Flerårige planter må modne av før vinterdvalen, ikke høstes for seint og ikke skjæres for langt ned. Det trengs ei viss mengde bladverk for at røttene skal få nok opplagsnæring.
Frost og snø
Snøforholda har ofte større betydning for overvintringa enn temperaturen. Stabilt snødekke sørger for at jordtemperaturen holder seg nær 0 ºC. Barfrost fører til lavere jordtemperatur og tele. Veksling mellom mildvær og barfrost er verst og kan føre til skader på røtter og knopper.
Vinterdekke
Både overvintring og avling bedres ved å dekke med fiberduk fra høsten til våren. Dette er spesielt gunstig mot vårfrosten. Det er forska lite på rett tidspunkt for dekking og avdekking.
Erfaringer tyder på at dyrking på jordbærplast fører til dårligere overvintring enn dyrking uten plast. En årsak til dette kan være at røttene blir grunne.
| Vinterherdigheten til de mest aktuelle urteslaga | ||||||
| Norsk navn | Botanisk navn | 1-årig | Flerårig | Herdighet* | Vokseplass | Merknad |
| Agurkurt | Borago officinalis | x | friland | sår seg lett | ||
| Anisisop | Agastache foeniculum | x | varierende | friland | ||
| Basilikum | Ocimum basilicum | x | veksthus/fiberduk | |||
| Bergmynte | Origanum vulgare | x | god H7 | friland | ||
| Dill | Anethum graveolens | x | friland | |||
| Estragon | Artemisia dracunculus | x | meget god H7 | friland | gjelder russisk | |
| Etasjeblomst | Monarda didyma | x | varierende H7 | friland | ||
| Fennikel | Foeniculum vulgare | x | overvintrer ikke | friland | dyrkes 1-årig | |
| Grasløk | Allium schoenoprasium | x | god | friland | ||
| Hagekjørvel | Antriscus cerefolium | x | friland | |||
| Isop | Hyssopus officinalis | x | god | friland | ||
| Kamille | Chamomilla recutita | x | x | friland | sår seg lett | |
| Karve | Carum carvi | 2-årig | meget god H8 | friland | treskes | |
| Kvann | Angelica archangelica | x | meget god H8 | friland | frø fryses eller tørkes | |
| Kvit sennep | Sinapis alba | x | friland | treskes | ||
| Lavendel | Lavendula officinalis | x | lune steder H3-4 | friland | ||
| Løpstikke | Levisticum officinale | x | meget god H7 | friland | ||
| Merian | Majorana hortensis | x | overvintrer ikke | friland | ||
| Peppermynte | Mentha piperita | x | god H7 | friland | sprer seg lett | |
| Persille dyrkes | Petroselinum crispum | 2-årig | friland | 1- årig | ||
| Ringblomst | Calendula officinalis | x | friland | |||
| Rosmarin | Rosmarinus officinalis | x | veksthus | |||
| Salvie | Salvia officinalis | x | friland | |||
| Sar | Satureja hortensis | x | friland | |||
| Sitronmelisse | Melissa officinalis | x | friland | |||
| Spansk kjørvel | Myrrhis odorata | x | friland | sår seg lett | ||
| Timian | Thymus vulgaris | x | friland | |||
| Tyrkermynte | Dracocephalum moldavica | x | friland | |||
| * Skalaen går fra H2 til H8. Plantene er mer herdige jo høgere tallstørrelsen er. | ||||||
| Kilde: Sandnes (1997) og Hageselskapets Sortsliste | ||||||

