Agropub

Før etablering av feltet. Det er alltid viktig å unngå å plante jordbær i felt med mye flerårig ugras og i felt med mye ugrasfrø. Dette er særlig viktig ved etablering av økologiske felt. Ved ugrasfrie forkulturer og god brakking kan en unngå en del flerårig ugras. Det er alltid lettere å ta ugraset før jordbærplantene er utplanta. Der det ikke skal brukes plast bør en derfor lage ferdige plantebed i god tid, gjerne flere måneder før planting.

Flamming og damping

Når plantebedet er tillaget kan vi bruke flamming, damping og luking mot ugras. Flamming er effektivt mot smått ugras, en bør derfor la ugraset få spire og så ta det på frøbladstadiet. Dette bør gjentas flere ganger utover sommeren før en planter. Damping av øverste jordlaget er effektivt ved at det vil drepe både ugras og frø, men det er energikrevende og dyrt. I tillegg til termisk ugraskamp bør det ofte lukes for å ta rotugraset.

Plastdekking

Plastdekking er det sikreste og billigste tiltaket mot ugras. Heildekke med plast vil være det sikreste, og en kan plante straks etter plastlegging, men med heildekke kan det ikke kjøres med traktor i feltet. Den mest vanlige bruken av plast er plastdekte driller. En får da festet plasten bedre og det kan kjøres i feltet. Mellom de plastdekte drillene må en da nytte flamming og luking. Et alternativ er også å la det vokse gras mellom de plastdekte drillene, graset kan en da slå med plenklipper eller liknende.

Dekking med halm, flis eller bark

Dekking med halm, flis eller bark mellom radene vil hemme en del ugras og det ugraset som kommer opp, vil sitte løsere slik at det er lett å luke. Dessuten vil slik dekking gi reinere bær. Halm kan fjernes når feltet skal
ryddes, bruk av bark eller flis kan derimot føre til ulemper for seinere kulturer ved forsuring av jorda og binding av næringsstoff.

Harving og radrensing

Strigleharv/fingerharv, radrensing og liknende. I nyplanta felt og i felt uten blomster og bær vil bruk av strigleharv over plantene gjøre liten skade. Strigleharv kan brukes på nyplantinger når plantene er godt rota, dvs. 2-3 uker etter planting. Slik strigling må gjennomføres ofte, gjerne med 1-2 ukers mellomrom for å ta ugraset på frøbladstadiet, og vil da være effektivt mot frøugras, men dårligere mot grasarter og rotugras. I kombinasjon med luking kan det likevel være et godt tiltak mot ugras i nyplantinger og om våren eller etter høsting i eldre felt.

Mellom radene kan en bruke grovere redskap som radrensing eller fres. Dette kan ta det meste av ugraset, men fører også nytt ugrasfrø opp til jordoverflata. Både strigleharving og radrensing gir ei laus jordoverflate som igjen gir stor risiko for jord på bæra. Det er forskjell på sortene når det gjeld å tolerere strigleharving. ’Korona’ ser ut til å være svak. Nyplantinger tåler mindre enn eldre felt.

Les mer:
>> Ugras - temaark økologisk jordbær nr.1