Plante- dyrking

Jord og jordbehandling

Kål setter pris på god og næringsrik jord med god struktur og drenering. Høst- og vinterkål kan klare seg på tyngre jord. Tidligkål krever en mye bedre struktur, da denne har kortere tid for opptak av næring. Lette jordarter og jord med god struktur har raskere og bedre omsetting av næringsstoffer.

Av Jan Philips Olsen og Kari Bysveen

Kløverrik eng, grønngjødsel eller korn med underkultur er gode forkulturer. Ettervirkninga avhenger selvsagt av hvor mye som er vasket ut i løpet av vinteren. På lokaliteter med lette jordtyper, eller hvor vinternedbøren er mer enn 450 mm, anbefales ikke høstpløying, siden det medfører fare for avrenning. På leirholdig jord, eller der det er lite kløver i enga, kan høstpløying være greit. Det kan være forsvarlig å pløye tyngre jordarter om høsten, uten at tapet av næring og jord blir for stor.

Dersom forkulturen er erter eller ettårige grønnfôr- eller grønngjødslingsvekster, bør en heller ikke pløye leirjorda om høsten, men vente til våren for å unngå at for mye av næringa i planterestene går tapt. Ettårige vekster, som for eksempel erter og vikker, mister mye av nitrogenet i rot og halm ved første frost og påfølgende opptining.

Forsøk har vist at det meste av næringa i kvitkløver frigjøres etter ca 14 dager. Det tar litt lenger tid for frigjøring av næringa i rødkløver, blant annet fordi den har tjukkere stengler.

Dersom det er blitt stubbharva i forbindelse med kvekebekjempelsen om høsten, bør denne avsluttes med en sein høstpløying. Vårpløying er generelt bedre for å redusere eventuelle problemer med tistel og frøugras.