Agropub

Av Jan Philips Olsen og Kari Bysveen

Den store utfordringa når en dyrker næringskrevende grønnsakkulturer økologisk, er å gi gjødsel i en slik form at næringa er tilgjengelig når plantene trenger det. De fleste kulturene innenfor kålslekta må ha god tilgang på nitrogen helt fram til høsting. Spesielt omkring hodedanninga er næringskravet stort. Blir tilgangen på nitrogen for liten forsinkes veksten. Hodene blir små og kompakte og veksttida forlenges. Det er en stor fordel å ha tilgang på lettomsettelig gjødsel. Urin, fjærkremøkk, eventuelt bløtgjødsel (storfe/svin) er aktuelle kilder. Dersom nitrogentilgangen blir for stor, kan hodene bli løse og noen sorter vil lett sprekke. Sterk gjødsling kan også øke faren for angrep av enkelte insektarter.

Flere faktorer  

Flere faktorer påvirker frigjøringa av nitrogen, som for eksempel temperatur og jordfuktighet. All bearbeiding av jord (pløying, harving, radrensing) øker mineraliseringa av næringsstoffer.

Ett år etter kløverrik eng kan en gjødselmengde tilsvarende 2 tonn storfegjødsel per dekar være tilstrekkelig. Ved dårligere forkultur og lettere jordtyper kan 4-5 tonn være nødvendig. Av hensyn til  utnyttelsesgraden av gjødsla og andre miljøaspekt, kan sjelden større mengder anbefales i økologisk dyrking. Dersom det benyttes husdyrgjødsel med mye strø, kan det være fare for at det meste av nitrogenet midlertidig bindes i mikrobene i jorda, og frigjøres for seint i forhold til næringsbehovet. Det kan som sagt være lurt å overgjødsle med noe mer lettløselig gjødsel rett før hodedanninga tar til, eller etter store nedbørsmengder. Tidligkål må ha mer lettomsettelig gjødsel for å bli ferdig tidlig nok.

Det blir hevda at fersk gjødsel tiltrekker mer skadedyr i åkeren. Dette er imidlertid vanskelig å dokumentere. Fersk gjødsel inneholder mer lettløselig nitrogen og bor enn kompostert gjødsel. Nitrogen, kalium, bor og andre vannløselige næringsstoff tapes lett når gjødsla eksponeres for vær og vind under kompostering.

Graskutt

Graskutt kan også gi tilfredsstillende avlinger av hodekål. I Danmark er det prøvd nedmolding av 3 tonn finsnitta gras- og belgvekstmasse per dekar. På Planteforsk avd. Kise i Hedmark er det utført forsøk med å legge på et ca 3 cm tjukt lag med graskutt en til to ganger tidlig i sesongen. Forsøkene var positive med hensyn til kålavling, ugraskontroll og redusert angrep av kålflue. Metoden må rasjonaliseres dersom den skal være aktuell for større produsenter. Aktuell mengde er omlag 1200 kg tørrstoff per dekar kål. Det betyr at en har behov for ca to dekar med kløverrikt gras for å dekke ett dekar kål.

Metoden reduserer angrep av kålflue, men kan øke problemene med snegler og rotugras.

Les mer:
>> Gjødsling i regelverket