Agropub

Svein Solberg

Sjukdommen angriper først og fremst kepaløk og sjalottløk, men smitten kan opprettholdes på andre vekster i løkslekta. I åkeren er symptomene vanskelig å se. På lager utvikles et grått belegg av sopp med mørke hvilesporer, 1-3 mm i diameter. Løkvevet rundt tørker noe inn og viser råte innover fra halsen i flere av de kjøttfulle skjellene.

Soppen kan overleve på frø, i setteløk, på planterester og i overvintrende løk. Den kan overleve to år i jorda. Sporer spres med vinden i åkeren og mellom åkrer, særlig når det er fuktig og temperaturen er rundt 15-20 °C. Symptomene blir først synlige under avmodning. Med langsom nedtørking og dårlig vær om høsten, kan sjukdommen vokse ned i selve løken, enten fra allerede latent smitte i bladverket eller fra sporer som spres under høstingen. Tilsvarende smitting kan forekomme i setteløk.

En bør unngå sein høsting og sørge for rask og god opptørking av løkhalsen. God modning sikres gjennom moderat nitrogentilgang og sorter som er tilpassa vekstsesongen. Tykkhalsa løk har større risiko for løkgråskimmel. Høy tørketemperatur gir rask opptørking av løkhalsen, men har lite å si dersom soppen allerede har vokst ned i løken. Ved mistanke om smitte bør løken omsettes så fort som mulig og langtidslagring er uaktuelt. Lagring ved 0 °C og lav luftfuktighet utsetter sjukdomsutviklinga. Vekstskifte og god håndtering av løkavfallet kan redusere omfanget av smitte.