Gjødsel & næring

Økonomisk vurdering

Om det lønner seg å drenere, er en økonomisk vurdering, som avhenger av verdien av forventet avlingsøkning, sammenholdt med grøftekostnader, rentenivå og avskrivningstid. Årlig kostnad er anleggskostnader fratrukket eventuelt tilskudd, delt på antallet år som grøftene vil vare. Inntekta omfatter større og mer årssikre avlinger, bedre kvalitet og lettere drift.

Anders Hovde, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga

Avlingsøkninga etter drenering vil selvsagt variere sterkt med jordas tilstand. Det er ikke uvanlig at avlinga er redusert til under 200 FEm per dekar før en foretar omgrøfting, og da vil en kunne oppnå inntil 100 % avlingsøkning. I tillegg kommer fordelene med bedre driftsforhold, bedre utnyttelse av gjødsla og mindre overvintringsskader. Selv en avlingsøkning på 100 FEm vil gi et positivt økonomisk utbytte ved en fôrenhetspris på kr 3, en grøftekostnad på kr 3000 per dekar, et rentekrav på 7 % og en avskrivningstid på 20 år. En regner med kr 100 per dekar og år i bedrede driftsforhold og mindre overvintringsskade. Kalkylen under må betraktes som en skisse som viser hvordan overskuddet kan regnes ut, men er ingen fasit. Ved større avlingsøkning enn 100 FEm blir selvsagt overskuddet større.

Nytte- og kostnadskalkyle ved drenering (uten tilskudd)  
 Kr per dekar/år
Nytte 
Avlingsøkning 100 FEm à kr 3300
Bedre driftsforhold med mer  100

Sum nytte

400
Kostnader 
Årlige anleggskostnader, avskrivninger + renter: kr (3000 / 20) + kr 105 255
Vedlikehold 25
Emballasje og ensileringsmidler 30
Sum kostnad 310
  
Nytte - kostnad 90

Tilskudd

Etter at statstilskuddet til grøfting forsvant i 1989, ble det i 1999 og 2000 gitt tillatelse til bruk av BU-midler til grøfting av tidligere dyrket jord for hele landet. Tilskuddet ble fjernet igjen fra og med 2001, så det gis ikke lenger statstilskudd til grøfting, men i enkelte kommuner finnes det særlige ordninger.


Oppdatert november 2008 av Mona Ringnes, Bioforsk Økologisk