Måltidet
Av Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk (fra kurskompendiet «Økologisk mat»)
Det fortelles fra middelalderen at folk som forbrøt seg mot visse lover, kunne bli lyst i matbann, og at en begynnelse på fredløshet kunne være at den dømte ble bortvist fra bordet og måtte spise alene.
Ordet kompanjong er avledet av de latinske orda cum og pane, som betyr «den en deler brød med».
![]() |
| Mat er kultur. Å spise sammen har til alle tider vært et tegn på fortrolighet og fellesskap (Foto: Anita Land). |
Måltid som sosial arena
Måltidet er fremdeles en viktig sosial arena som betyr utrolig mye for de fleste. En skulle kanskje tro at den travle livsstilen vår ville føre til at vi gikk bort fra tradisjonelle måltider og mer over på
«beiting», det vil si små og hyppige matinntak i forbifarten, gjerne fra kiosker eller fastfood-barer. Slik er det ikke, ifølge Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sine undersøkelser om måltidsvaner, publisert i 2001. Gjennom en større intervjuundersøkelse i de nordiske landene har SIFO dokumentert 9 at måltidene fremdeles er en hjørnestein i familielivet, selv om en ser en klar tendens til at måltidsmønstrene har blitt mer fleksible.
Godt over halvparten av familiene i denne undersøkelsen spiser minst ett varmt måltid sammen hver dag. Undersøkelsen viste at selv om nye «globaliserte» retter overtar for lokal tradisjonsmat, så viderefører vi det samme matmønsteret vi har vokst opp med selv. I mange familier er samlingen rundt matbordet den viktigste arenaen for både samtaler, koordinering av aktiviteter og barneoppdragelse.
Måltidene er faste holdepunkter vi nødig gir slipp på. Under et sykehusopphold kan det ligge mye trøst og trygghet i å gjøre måltidet så trivelig som mulig.
Referanse:
>> Kjærnes, U. (red.). 2001: Eating Patterns. A day of the Lives of Nordic Peoples. SIFO-rapport nr 7.



