Agropub

Av Liv Solemdal, Bioforsk Økologisk (fra kurskompendiet «Økologisk mat»)

Dietter kan også få sterkt gjennomslag blant folk flest, ikke bare som en diett for å helbrede bestemte sykdommer. En slik status kan det se ut som Fedon Lindberg-dietten er i ferd med å innta. Dietten tar utgangspunkt i kroppens biokjemi, eller mer spesifikt dynamikken i kroppens respons på inntak av karbohydrater gjennom produksjon av insulin og innlagring av fett i kroppen. Dietten, som går ut på å spise matvarer med lav glykemisk indeks (GI), ser ut til å bre seg langt ut over den delen av befolkninga som lider av insulinresistens. Personer med insulinresistens skiller konstant ut hormonet insulin slik at insulinnivået i blodet holdes høyt. Insulinet har blant annet som funksjon å sørge for at det blodsukkeret som tas opp av kroppscellene, enten blir brukt som energi, blir lagret som glykogen i muskler og lever eller som fett i fettceller. Med dagens kosthold og livsstil er et konstant høyt insulinnivå uheldig fordi det gir maksimal fettlagring.

Matvarer som bidrar til å opprettholde høyt insulinnivå, er hvitt brød (siktet hvetemel), bakt og kokt potet, pasta og kokte gulrøtter. Bagett med gulost regnes som en versting, fordi den inneholder kombinasjonen av mat med mye fett og mat med høy glykemisk indeks. Det gjenstår å se om utbredelsen av Fedon Lindberg-dietten er et kortvarig moteblaff eller vil gi en varig kostholdsomlegging hos deler av befolkninga. Lindberg poengterer at det er sammensetninga av hele måltidet som teller, ikke de enkelte råvarene. Det blir derfor feil å tolke dietten slik at det ikke er «lov» å spise kokte poteter, kokte gulrøtter eller pasta, selv om disse næringsmidlene hver for seg har høy glykemisk indeks.

Poteter har urettferdig nok fått ord på seg for å gjøre folk dumme. (Foto: Magnar Fjørtoft).

 Tradisjonelt har erfaringsbaserte kunnskaper om matvarenes medisinske effekter vært mye mer utbredt enn de er i dag, spesielt gjelder dette urter. Mange urter er kjent for ulike medisinske effekter, de kan blant annet være beroligende, oppkvikkende, vanndrivende eller sårhelende. Fordi urtedyrking har tatt seg sterkt opp igjen, er det en økende interesse for denne kunnskapen.

Matens medisinske betydning kan også tillegges for stor vekt, slik Henry Notaker siterer fra et referat fra en legekongress i Paris i 1908:

«[…] en rekke leger pekte på de forskjellige grønnsakers ulike innvirkning på vårt sjeleliv. Gulrøtter avverger sinne og misunnelse, mens franske bønner utvikler fantasien og passer glimrende for poeter. Sukkererter skal man derimot være meget forsiktig med, for de er den rene gift for familielivet. Kvinner som spiser sukkererter, blir frivole, lunefulle og lettsindige, og de hengir seg snart til uhemmet flørt. De virkelig store sukkerertspiserinnene kan ektemenn ikke stole på et øyeblikk.»

Hvitløkens helseeffekt betviles ikke lenger ettersom det kan dokumenteres at den inneholder store mengder helsebringende antioksidanter. Diktet Ita kvitløk av Jørgen Gravvold viser at folk har hatt stor tiltro til virkningen av hvitløken:

Ita kvitløk
Veit du kva som e nytt i bøgden
I mylla Årnes og Åsgårdhøgden?
Veit du kva som e heilt på
moten?
Jau: Ita kvitløk te du e på gråten!
E du vindfoill og klein i magå?
Ita kvitløk og slepp tu plagå!
Doindra pulsen langt over nitti?
Ita kvitløk, så bli du kvitt di!
He du tannverk og ilt i haua?
Ita kvitløk da, før du daua!
Riv du deg på ein ruståt spikar.
Ita kvitløk, så bli det likar.
E du skranglåt og toinn og
mager?
Ita kvitløk, så bli du fager!
Står det stilt for deg inkvainn
gongja?
Ita kvitløk, så kjem å åinna!
Trur du bussinn ska komm og ta
deg?
Ita kvitløk, så vil’n’kje ha deg!
Kjøp ein pose før bua stengje.
Ita kvitløk og leva lengje!
Slepp tu banskræk og ståk og
blei-skift.
Ita kvitløk, og leva ogift!

Referanse:
>> Notaker, H: 1987: Gastronomi. Til bords med historien. H. Ascheoug & Co, Oslo