Agropub

Av Liv Solemdal og Liv Birkeland, Bioforsk Økologisk (fra kurskompendiet «Økologisk mat»)

Tre grunnleggende prinsipper er sentrale i økologisk landbruk:

1, Ressurser skal gå i kretsløp (resirkuleres) og ikke komme på avveie

Dette betyr blant annet at vi bør ta godt vare på og resirkulere organisk materiale, slik at jorda ikke ødelegges, og at det ikke tilføres unødvendige næringsstoffer gjennom kunstgjødsel. Produksjonen skal bygges på lokale og fornybare ressurser. Et eksempel på slike ressurser er den naturlige fruktbarheten i jorda og menneskelige ressurser; både i form av kunnskap og arbeidskraft.

Bakgrunnen for dette prinsippet er erkjennelsen om at det ikke finnes noen Sareptas krukke - en utømmelig kilde av energi- og råvareressurser. Det finnes heller ikke et sted der vi kan gjøre av
vår stadig økende mengde selvprodusert søppel.

Gratisarbeid

I økologisk landbruk sier vi ofte at vi gjødsler selve jorda, og ikke plantene direkte. Fruktbar matjord er ikke et dødt materiale, men stappfull av levende organismer. Dette er bondens gratisarbeidere, fordi de omsetter organisk materiale som planterester og husdyrgjødsel til plantenæring. Noen er usynlige, slik som bakterier og mange sopper. Hvis vi studerer jord i mikroskop, ser vi at de levende organismene gjennomvever jorda fullstendig. I et usselt gram jord vil vi finne alt fra noen hundre tusen til flere milliarder bakterier, og samtidig metervis med sopphyfer!

Av de mer synlige jordorganismene kjenner vi best meitemarken, men det er også mange andre jordarbeidere: rundormer, midd, hjuldyr, urdyr, småleddmark, skolopendere, biller og ulike larver. På forskjellige måte er alle disse organismene med på å omsette det organiske materialet i jorda og skape en levende og fruktbar jord. Vi regner med at levende organismer utgjør 250 til 2500 kg per dekar jord.

Effektivisering?

Enkelte ganger fører effektivisering av landbruket til at vi bruker mer fossil energi og andre råvarer enn nødvendig. Bruken av melkepulver som fôr til kalv er et eksempel på en moderne løsning
som både gir et tvilsomt energiregnskap, og som er et dårlig alternativ for kalven sammenligna med naturmetoden.

Melkens (om)vei til kalven i det moderne landbruket er ikke spesielt ressursvennlig. Illustrasjonen er hentet fra boka Jordbruksbok for alternativodlare, Sverige 1994.

2, Skader skal heller forebygges enn repareres

Sterke planter i god vekst trenger mindre beskyttelse mot skadedyr og sykdommer. Gjennom vekstskifte, organisk gjødsling, biologisk nitrogenfiksering, mekanisk ugrasreinhold, dekkvekst, samplanting og riktig sortsvalg legger vi til rette for god plantevekst og sterke planter.

Hos dyr fører økt trivsel til mindre sykdom. Derfor legges det i økologisk landbruk vekt på å respektere de ulike husdyrartenes integritet og behov for naturlig atferd. Høns som kan spankulere
fritt - både ute og inne - er det økologiske alternativet til burhøns. På denne måten får hønene tilfredsstilt sine behov for å ta sandbad og å vagle seg.

3, Bedre føre var…

Økologisk landbruk velger å ikke bruke kjemisk syntetiske sprøytemidler og genetisk modifiserte organismer selv om det ikke alltid er bevist at de har uønska effekter.

Den amerikanske biologen Rachel Carson skrev boka Den tause våren i 1962. Hun var en av de første som advarte verden mot de negative følgene av giftige kjemiske bekjempingsmidler i landbruket. Arsenikk, kvikksølv og DDT, som var effektive virkestoffer i plantevernmidlenes barndom, hopet seg opp oppover i næringskjeden, og påvirket blant annet rovfuglenes reproduksjonsevne etter kort tids bruk. Carson gjorde det tydelig at bruken av kjemikalier i matproduksjonen er en alvorlig trussel mot alt livet på jorda.

De negative effektene av de svært farlige miljøgiftene var påviselige, og kunne ikke bortforklares. Det resulterte i at plantevernmidlene ble forandret og satt sammen av kjemiske stoffer som var antatt mindre farlige, men innstillingen om at det var giftstoffer man skulle bruke for å bekjempe arter i naturen, var likevel den samme.

Stadig trekkes plantevernmidler fra markedet

For rundt ti år siden oppdaget man negative effekter av en annen gruppe kjemiske stoffer. Denne gruppen fikk navnet «hormonhermere» fordi de oppfører seg tilsvarende hormoner i levende organismer. Dette var stoffer man trodde var helt ufarlige da de ble innført, og som blant annet ble brukt som hjelpestoffer i mange plantevernmidler. Intensiv bruk over mange år har vist at hormonhermerne samles opp i fettvev og kan skade reproduksjonsevnen hos virveldyr, selv i svært små mengder. Da dette ble kjent, ble det forbudt å tilsette disse stoffene i plantevernmidler. Fremdeles blir stadig nye plantevernmidler trukket fra markedet fordi ny viten viser at de er mer skadelige enn først antatt. Kanskje er det selve strategien med at det er kjemiske giftstoffer som skal beskytte plantene, det er noe feil med?