Agropub

Av Liv Solemdal og Liv Birkeland, Bioforsk Økologisk (fra kurskompendiet «Økologisk mat»)

Selv om effektene ved inntak av små mengder sprøytegifter i maten er dårlig dokumentert, må vi kunne si at fravær av slike fremmedstoffer er et kvalitetsfortrinn ved økologisk drift.

I økologisk landbruk brukes verken kjemiske sprøytemidler eller genetisk modifiserte organismer. Faksimile av oppslag i Dagsavisen 8.11.2002.

Analyser som Statens forurensningstilsyn gjorde av mat i 2000, viser at cirka en tredel av maten inneholder rester av sprøytemidler (Johansen et al. 2001). 18 % av norskprodusert frukt, grønnsaker og poteter inneholdt sprøytemiddelrester. I de fleste prøvene var mengdene av sprøytemidler under den fastsatte grenseverdien. 3,5 % av prøvene fra importerte varer og 1,2 % av de norske prøvene overskrider grenseverdien. I norskprodusert matkorn ble det i 2000 funnet rester av sprøytemidler i 54 % av prøvene. I halvparten av prøvene ble det påvist rester av stråforkortingsmidlet klormekvat. I importert matkorn ble det påvist rester av sprøytemidler i 33 % av prøvene.

Ulike grenseverdier for samme gift

Et annet moment som bekymrer forbrukerne i økende grad, er hvordan grenseverdiene for innhold av giftstoffer settes. Ulike produkter har nemlig ulike grenser for tillatt mengde gift. Bakgrunnen for dette er at matvaregrupper som folk spiser mye av (poteter, mel, ris, kålvekster osv.), må ha en lavere grenseverdi siden sjansen for å få i seg skadelige mengder giftstoffer er større ved et større konsum. Matvaregrupper som ikke utgjør en like stor del av normalt kosthold, slik som krydder og eksklusive frukter, kan imidlertid inneholde mer gift uten at sjansen for skadelige virkninger er særlig stor. Problemet med dette er at enkelte kan ha et spesielt kosthold og spise større mengder av «uvanlige» matslag eller være svært sensitive til fremmedstoffer i  maten. Videre er det flere tilfeller hvor sprøytegifter tillates i relativt store mengder i matvarer som folk spiser mye av.

Et eksempel på dette er stoffet diazinon, som brukes mot insekter i rotvekster. SNT tillater bare 0,02 mg per kg av denne giften i persillerot, mens gulrøtter kan inneholde opp til 0,5 mg diazinon. Siden de fleste spiser betydelig mer gulrot enn persillerot, er  det vanskelig å forstå hvorfor gulrøttene kan inneholde 25 ganger så mye gift som persillerøttene. Gifta iprodion representerer et enda større avvik, der vanlige produkter som salat, pære og jordbær har grenseverdier som ligger 500 ganger høyere enn hos eksotiskefrukter som pitahaya og papaya. Dette er med på å undergrave forbrukerens tillit til maten og kontrollen av den.

Referanse:
>> Johansen, K.B, B. Holen, J. Paulsen og G.T. Varran. 2001. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2001. SNT - Rapport 3