Omlegging til økologisk mat i kjøkkenet
Der er både helsemessige, miljømessige og økonomiske grunner til å ta utgangspunkt i en gunstig energifordeling i måltidet. Det er imidlertid også her én av utfordringene i den økologiske omlegginga ligger, da det nettopp er her den eksisterende matkulturen og smakskvaliteten blir satt på prøve.
Når vi tenker på et måltid eller en rett, tenker vi ofte først på kjøttet. Kjøttet er en nytelse for oss, og vi betrakter kjøttet og tilberedningen av det som vesentlige variasjonsmuligheter i vår mat. Kjøttet er i høy grad det som gir oss bildet av hvilket måltid vi kan glede oss til. Dette er i seg selv ikke noe galt, men det er en utfordring å gjøre grønnsaker, poteter, brød, ris med mer så velsmakende og interessant at «konvensjonelle konsumenter» ikke opplever det som kjedelig og gledesløst å spise økologisk mat med redusert kjøttmengde. I andre områder av verden får man mest protein ved å kombinere tørka belgfrukter som bønner, linser, kikerter og lignende med ris eller andre korn eller brød. Det er miljømessig og økonomisk en langt billigere måte at å få protein på enn ved å spise kjøtt, men tørka belgfrukter er ikke særlig utbredte i vår matkultur.
Fettstoff og olje
Med hensyn til fettstoffer og miljø er det flytende oljer som er det minst ressurskrevende å framstille. Faste fettstoffer opptrer enten i sammenheng med det miljømessig dyre kjøttet eller etter en kraftig, industriell, ressurskrevende bearbeiding. Ernæringsmessig er anbefalingene også å bruke flere oljer på bekostning av metta fettyper. Spørsmålet blir da hvordan en kan utnytte den kulinariske kvaliteten i gode vegetabilske oljer? Det er ikke så vanskelig når man kan det, men det tar tid og mye eksperimentering for å få erfaring.
Eksperimenter med håndverk
Den økologiske kostplanen stiller altså krav til kjøkkenmedarbeiderne om lyst og nysgjerrighet til å lære mer, eksperimentere, utvikle håndverksmessige ferdigheter, søke inspirasjon og bruke oppfinnsomhet og kreativitet.


