Agropub

Av Anita Land, Bioforsk Økologisk

På sykehuset fikk du rikelig av begge deler. Melkeforbruket på sykehus var svært høyt, og melka ble sett på som medisin mot for eksempel tuberkulose. Kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken har i en kokebok fra 1924 beskrevet sykematen i et eget kapittel. Der står det:

«Under større sygdom bestemmer først og fremst lægen, hvilke næringsmidler i de forskjellige tilfælde er hensigtsmessig.»

Utgifter til mat snudd på hodet

På den tida var utgiftene til mat den største utgiftsposten på sykehuset, og slik sett kan en påstå at maten var den tids medisin. I dag er utgiftene til mat mindre enn 1 % av totalbudsjettet.
 

Det "nye" sykehuset i 1928 hadde et kjøtt-tilberedningsrom. Lå du på sykehus før krigen, fikk du mer kjøtt enn hjemme. Gjennomsnittlig spiste hver nordmann 72 gram kjøtt per dag. På sykehuset fikk du dobbelt så mye: 150 gram per dag (Foto St. Olavs Hospitals arkiv).

I sin artikkel Sykehuskost i 1901 skriver klinisk ernæringsfysiolog Lene Thoresen ved St. Olavs Hospital:

«[…] vi danner oss et bilde av legen som går fra pasient til pasient og foreskriver egg, fløte, kjøtt og rugbrød på samme måte som legen i dag går visitten og foreskriver antibiotika, saltvann og røntgenundersøkelser. Om dette er et riktig bilde av legen for hundre år siden, er ikke sikkert, men vi ernæringsfysiologer liker å tro at det var slik. Og vi ønsker oss av legene i dag at de skal være vel så opptatt av innholdet på pasientenes matbrett og hva som spises av dette, som av innholdet på medisinkurven.»

Kål, kålrot og poteter har vært og er en viktig del av kostholdet på sykehus. Her et glimt fra grønnsaktilberedning i første halvdel av 1900-tallet (Foto: St. Olavs Hospital arkiv).

Referanse:
>> Thoresen, L. 2002: Sykehuskost i 1901. Artikkel skrevet i forbindelse med jubileumsboka St. Olavs Hospital. Sykehuset på øya gjennom hundre år. Tapir Akademisk forlag.